Innenriks

Bekymret for barn og unge i domstols-kø

BARNELOVSAKER: Det er nå rundt 100 barnelovsaker som står i kø ved domstolene. Stine Sofies stiftelse er bekymret for barn som lever farlig.

– Denne gruppa går stadig under radaren. Omsorgspersoner som allerede er i dyp krise, har ikke krefter til å ta tak i dette selv. Noen må hjelpe og heve stemmen for disse familiene, sier juridisk rådgiver Malin Albrechtsen van der Hagen i Stine Sofies Stiftelse, til Vårt Land:

– Mange fortvilte foreldre ber om hjelp, fordi de vet de ikke klarer å beskytte barna sine mot en potensiell farlig situasjon, sier hun.

Stine Sofies Stiftelse er svært bekymret for hvilke konsekvenser det får for barn og unge at saker i domstolene blir utsatt. Familier lever i helt uavklarte situasjoner etter at saker i rettssystemet har hopet seg opp på grunn av koronarestriksjoner.

I følge Domstolsadminstrasjonens tall, lå det 105 flere barnelovsaker ubehandlet ved utgangen av 2020 enn året før. Totalt var det 2531 innkomne saker i 2020, hvor 2426 var avgjort innen årets slutt. Gjennomsnittlig behandlingstid var 256 dager.

– Flere ubehandlede saker fra 2020 betyr at gjennomsnitlig behandlingstid vil gå noe opp i år, ifølge Ynge Brox, kommunikasjonssjef ved Domstolsadminstrasjonen (DA).

Stine Sofies Stiftelse har skrevet et bekymringsbrev til DA hvor de ber om at barn og unge må prioriteres sterkere i rettssystemet. Barneombudet sendte et lignende brev til Justisdepartementet i fjor.

Yngve Brox sier at DA vil sende stiftelsens brev videre til landets domstoler. Han forstår bekymringen godt og setter pris på innspillet:

– Det er et viktig innspill til domstolene, og dialog og debatt om denne situasjonen er bra. Men vi kan ikke gi domstolene pålegg om hvordan de skal behandle sakene, og det ønsker vi heller ikke. Domstolene skal være 100 prosent uavhengig i sitt dømmende virke, sier han.

Barn er svært lojale. Selv med voldelige foreldre holder de på de vonde hemmelighetene i lang tid

—  Malin Albrechtsen van der Hagen i Stine Sofies Stiftelse,

Får mange fortvilte henvendelser

Stine Sofies Stiftelse i Kristiansand får mange henvendelser fra fortvilte omsorgspersoner om at saker tar lang tid.

– Det fører til at nødvendige avklaringer for å skjerme barnet mot vold, overgrep eller omsorgssvikt ikke kommer tidsnok, skriver stiftelsen i brevet til Domstolsadministrasjonen i februar.

Det kan være midlertidige avgjørelser om foreldreansvar, fast bosted eller samvær, skriver stiftelsen.

Juridisk rådgiver Malin Albrechtsen van der Hagen i Stine Sofies Stiftelse sier det er en ekstra stor belastning for barn og unge når saker som er avgjørende for deres liv blir satt på vent. Det gjelder både straffesaker og sivilsaker. Dersom en straffesak blir henlagt på grunn av manglende bevis, kan foreldre gå til sivilsak for å begrense samvær, noe som kan ta tid. For barnet er faren for omsorgssvikt og overgrep like stor.

En historie

Dette er en av historiene som Stine Sofies Stiftelse kan få på sin veiledningstelefon. Den er anonymisert, men gir et bilde på hva slags situasjoner de rådgir i:

«Tina» er mor to barn. Hun og barnefaren har gått fra hverandre. Han har utsatt henne og barna for både fysisk og psykisk vold i lang tid. Hun har anmeldt men saken ble henlagt på bevisets stilling. Konfliktnivået er høyt og de blir ikke enige om fordelingen av samvær eller fast bosted for barna.

Barnevernstjenesten råder henne til å beskytte barna sine og gå til sak. Barnevernstjenesten gav imidlertid uttrykk for at de ikke kunne gjøre noe konkret, men at hun selv måtte gå til sak. Hun holder barna fra samvær fordi hun frykter barnefar er voldelig. Han på sin side anklager henne for samværssabotasje og truer med å gå til retten.

Stine Sofies Stiftelse tipser mor om at det er mulig å be om en midlertidig avgjørelse i foreldretvistsaken, for eksempel begrensning av samvær. «Tina» er sliten og på sammenbruddets rand. Hun er fortvilet over at hun må tvinge sine egne barn til samvær med ham både hun og barna frykter mest.

Hvert år får Stine Sofies Stiftelse rundt 500 henvendelser til sin veiledningstjeneste.

Stengt i mars

Yngve Brox sier til Vårt Land at domstolene ved juletider hadde klart å ta igjen det meste av etterslepet som kom etter nedstengningen i fjor. I mai kom det fram at koronautbruddet hadde ført til at over 1.100 rettssaker (alle typer) var blitt utsatt i landets domstoler. Domstoladministrasjonen (DA) sa da at situasjonen var uakseptabel.

Brox sier at ekstrabevilgningene fra Stortinget ble brukt til å øke antall dommere og investere i mer utstyr, og at det har gitt resultater.

– I tillegg vedtok Stortinget tilpasninger i regelverket for avvikling av saker, som gjør det lettere å gjennomføre rettsmøter som fjernmøter. At alle må møte fysisk under en pandemi, går jo ikke. Vi regner med å ta nye jafs i 2021, og at vi holder oss innenfor saksbehandlingstiden, mener han.

Dette gjelder alle typer saker, ikke bare barnelovsaker.

– Domstolene kan nå i den enkelte sak beslutte om det må være samtykke fra begge parter om oppmøte eller ikke, sier han.

Norske domstoler fikk hard kritikk fra Riksrevisjonen høsten 2019 for å overskride fristene for saksbehandlingstiden på tre måneder som Stortinget har satt.

Lojale barn

Malin Albrechtsen van der Hagen påpeker at situasjonen er vanskelig, ikke bare når det gjelder kapasitet hos politiet, påtalemyndighet og domstol, men også på de arenaene hvor barn vanligvis er.

– Vi ser stengte skoler og helseykepleiere som blir satt til smittesporing og andre oppgaver. Dette gjør også at de trygge rommene barna vanligvis har kunnet benytte for å si fra, blir borte eller færre, sier hun og understreker hvor viktig det er at lærere og andre tar direkte kontakt med barn og familier man er bekymret for.

– Barn er svært lojale. Selv med voldelige foreldre holder de på de vonde hemmelighetene i lang tid.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Une Bratberg

Une Bratberg er utenriksjournalist og kommentator i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Innenriks