Innenriks

Ny undersøkelse: Halvparten av studentene har følt på mer ensomhet

UNGE: Fire av fem studenter savner det sosiale studiemiljøet, og halvparten sier at de har blitt mer ensomme etter at koronatiltakene ble satt inn 12. mars i fjor.

Mer enn 30.000 studenter har svart på den årlige undersøkelsen Studiebarometret som undersøker opplevd studiekvalitet. Det store bildet er at studentene er omtrent like fornøyde, eller i høyden litt mindre fornøyde, med 2020 sammenlignet med 2019.

Sliter med ensomhet

Rapportforfatterne er lett overrasket over at koronaåret 2020 ikke skiller seg mer fra 2019.

– En del av forklaringen på at endringene i mange tilfeller er forholdsvis små, kan være at studentene innledningsvis blir bedt om å svare på bakgrunn av opplevelsene sine hittil i studieprogrammet, heter det i rapporten.

Seks av ti studenter er fornøyde med det sosiale miljøet mellom studentene. 20 prosent er misfornøyde. I fjor var nesten sju av ti fornøyde og 15 prosent misfornøyde. Undersøkelsen bekrefter at koronaepidemien har hatt negativ effekt på det sosiale miljøet.

– Om lag halvparten av studentene oppgir at de har følt seg mer ensomme etter 12. mars. Et stort flertall på 77 prosent er enige i at de savner studiemiljøet de hadde før 12. mars, heter det i rapporten.

Jobber like mye

Til tross for omfattende nedstengninger og massepermitteringer, jobbet studentene omtrent like mye i fjor som året før. Sju av ti opplyser at de ikke har mistet inntekt som følge av permittering eller mindre deltidsjobbing. En av fem oppga at de mistet inntekt i fjor.

Bare 20 prosent av studentene oppga at de har tilgang til egnet sted å studere når campus stenger ned. Fire av ti svarte «Ja, men ikke godt egnet», mens 42 prosent svarte nei.

På spørsmål om koronatiltakene har fått følger for studieprogresjonen, svarer 6 prosent at de må utsette ett semester eller mer. For seks av ti får ikke koronatiltakene noen følger for studieprogresjonen.

Religionsstudentene mest tilfredse

Om man går ytterligere inn i tallene i Studiebarometeret, finner man en oversikt over hvilke utdanningstyper som har de mest tilfredse studentene. Øverst på den oversikten troner i 2020 religionsstudentene. På en skala fra 1 til 5, havner de på 4.3. Nederst på tabellen finner vi studentene innenfor fagområder knyttet til reiseliv, med en tilfredshet på 3,6.

Samtidig har tilfredsheten blant religionsstudentene gått ned siden 2019 med 0,1 poeng. Studentene innenfor ernæring og folkehelse er de med en markant oppgang i tilfredshet fra 2019 til 2020. De går opp med 0,3.

Om man ser på religionsstudentenes tilbakemeldinger etter nedstengingen 12. mars, rapporterte om lag halvparten av landets religionsstudenter at de fikk «tilsvarende» mengde undervisning etter 12. mars. Rundt 10 prosent oppga at de fikk «betydelig redusert» undervisning og rundt 40 prosent rapporterer om «noe redusert» undervisning.

«Utdanningstypene hvor størst andel av studentene var enige i at underviserne lagde gode opplegg for nettbasert undervisning, var religion, ernæring og folkehelse, arkitektur, kjemi og farmasi. Her var det rundt 60 prosent og over som var enige», heter det i rapporten.

Alle tallene i studiebarometeret finnes her

NSO: – Åpne lesesalene

Andreas Trohjell er leder av Norsk studentorganisasjon (NSO). Han er svært bekymret for flere av aspektene som kommer fram i undersøkelsen. 72 prosent sier de er enige i påstanden: «Jeg ville ha lært mer hvis jeg kunne ha vært fysisk til stede på lærestedet». Videre sier 71 prosent at de opplevde at det faglige utbyttet av undervisningen etter 12. mars som dårligere, om man sammenligner med før nedstengingen.

– At over 70 prosent av studentene sier de har lært mindre under koronapandemien er alvorlige tall. Vi må ta studentenes tilbakemelding på alvor, da vi som samfunn er avhengig av at studentene lærer det de trenger for å være klare for arbeidslivet, sier Andreas Trohjell, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding torsdag morgen.

NSO-leder Andreas Trohjell

Han er også bekymret for tilbakemeldingene fra studentene når det kommer til egnede arbeidssteder. Trohjell mener derfor det er viktig å ta studentenes bosituasjon med inn i vurderingene av smitteverntiltak.

Mange studenter bor i små kollektiv eller trange hybler, og har ikke de samme forutsetningene som andre til å jobbe hjemmefra. Lesesaler og biblioteker på studiestedet bør derfor prioriteres å holdes åpne, selv under strenge tiltak, sier han i meldingen.


Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Innenriks