Innenriks

Ekstrem islamisme, høyreekstremisme og dataangrep fra statlige aktører de største truslene i 2021

Ekstrem islamisme og høyreekstremisme ventes å utgjøre de største terrortruslene for Norge. Det er mulig at det vil bli forsøkt gjennomført terrorangrep i 2021.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST), E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la fram sine åpne, ugraderte trusselvurderinger for 2021 mandag.

I hovedtrekk fortsetter kjente trusler fra tidligere år: Risikoen for terrorangrep er størst fra ekstreme islamister og høyreekstreme, mens etterretningstrusselen er størst fra de statlige aktørene Kina og Russland.

I tillegg vektlegges økte trusler som følge av pandemien og trusler knyttet til stortingsvalget til høsten.

Økt trussel mot myndighetspersoner

Trusselen fra ekstreme islamister vurderes som skjerpet, opplyser PST i sin åpne, ugraderte trusselvurdering for 2021.

Bakgrunnen for skjerpelsen er den økte spenningen mellom ytringsfriheten og det mange muslimer opplever som krenkelser av islam.

Det ventes økt radikalisering til høyreekstremisme det kommende året. Digitale plattformer vil være viktige arenaer for denne radikaliseringen, ifølge PST.

I tillegg ventes trusselnivået mot myndighetspersoner å øke. Den forårsakes av flere faktorer, blant annet misnøye med koronatiltak.

PST peker også på flere radikaliserte høyreekstreme, samt økt eksponering av saker og politikere i forbindelse med stortingsvalget til høsten.

NSM: Pandemien har forsterket risikobildet

Norge står overfor et komplekst risikobilde der fremmede stater forsøker å utnytte sårbarheter i norske funksjoner, virksomheter og systemer, ifølge NSM. Det digitale risikobildet er skjerpet, og pandemien har gitt økt risiko, opplyser NSM i sin trusselvurdering.

– Dataangrepet mot Stortinget høsten 2020 er én av flere alvorlige hendelser den siste tiden som illustrerer trusselaktørenes kapasitet og vilje til å ramme norske virksomheter, heter det.

Norske myndigheter har anklaget Russland for å stå bak angrepet, noe russiske myndigheter har avvist.

E-tjenesten bekymret for Kina og Russland

Den teknologiske utviklingen har gitt både statlige og ikke-statlige aktører «utvidet handlingsrom», advarte Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, på en pressekonferanse mandag.

– Dette må ses i sammenheng med økt stormaktsrivalisering og er de viktigste drivkreftene bak trusselbildet, sa han.

Stensønes trakk fram tre sentrale elementer i dette bildet: Vedvarende påvirkning fra utenlandske aktører, økt militær aktivitet og spenning i nord og fortsatt terrortrussel mot Europa.

Etterretningstrusselen forblir størst fra Russland og Kina, ifølge E-tjenesten.

– Ekspertisen og handlingsrommet til de russiske og kinesiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har vokst de siste årene, sa Nils-Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten, på pressekonferansen.



(©NTB)

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Innenriks