Innenriks

Disse partiene har flest vaksineskeptikere

SKEPSIS: 73 prosent av befolkningen er positive til koronavaksinen, viser ny forskning. Blant dem som ikke vil ta vaksine, er det velgere fra to partier som skiller seg ut.

Et stort flertall er positive til å ta vaksine mot korona, viser tall fra Institutt for samfunnsforskning (ISF).

ISFs nye forskning viser at disse utgjør 73 prosent av befolkningen. Helsedirektoratet gjorde senere en spørreundersøkelse, i uke 1, hvor andelen positive til vaksine hadde økt til 83 prosent.

---

Undersøkelsen

  • Institutt for samfunnsforskning spurte 2060 nordmenn for å undersøke nordmenns vilje til å ta vaksine mot korona-viruset.
  • Den ble gjennomført i perioden 19. oktober til 10. november, en periode preget av økende smittetall og strengere tiltak.

---

Dag Wollebæk er en av forskerne bak rapporten fra ISF som er en del av et større forskningsprosjekt som heter PAR-TS, finansiert av Forskningsrådet. Han forteller at funnene fra spørreundersøkelsen viser at mange av dem som ikke vil ta vaksine heller ikke følger smittevernreglene.

– Det er en større andel som totalt avviser vaksine i Frp og KrF. De ønsker ikke å ta vaksinen, og for noen kan det virke som det er en politisk protest, forklarer Wollebæk.


Flere kvinner er skeptiske

– Mange av dem som ikke vil ta vaksine er også imot smitteverntiltakene, utdyper forskeren.

Samlet sett er det åtte prosent som sier det er «svært usannsynlig» at de vil ta vaksinen. Dette har mange til felles:

  • Liten tillit til myndighetene.
  • Mener situasjonen rundt viruset er overdrevet.
  • Forholder seg til alternative medier.

Kjønnsfordelingen mellom dem som totalt avviser vaksinen er lik mellom kvinner og menn.

Men blant dem som er skeptiske, er kvinner, uavhengig av partitilhørighet, overrepresentert.

– Det er interessant at kvinner har høyere tillit til myndighetene, følger smittevernreglene og er mer bekymret for viruset, men likevel er de skeptiske til å ta vaksine, sier Wollebæk.

Konspirasjonsteorier spiller inn

De som er skeptiske til vaksinen, er bekymret for sikkerheten. De sier at de ikke vet nok om bivirkningene.

– Jeg tror kvinner følger flere smittevernråd, og føler kanskje dette gir noe kontroll over om de blir smittet, og at å få sprøytet noe inn i kroppen oppleves som en større risiko, forteller Wollebæk.

– De kan bli overbevist med mer og god informasjon. Men de som ideologisk ikke vil ta vaksine blir vanskeligere å overbevise, legger han til.

Det finnes flere konspirasjonsteorier rundt vaksinen, som florerer blant dem som ikke vil å ta den. Dette er blant de vanligste:

  • At koronaviruset er et program for biologisk krigføring.
  • At myndighetene planlegger å implantere en mikrochip i vaksinen for å kontrollere befolkningen
  • At strålinger fra 5G-nettet bidrar til å spre viruset og gjøre folk syke.

Blant dem som svarte på IFS spørreundersøkelse, mente 3,5 prosent at minst én av disse tre konspirasjonsteoriene var sanne. 15 prosent trodde kanskje at én av tre var sanne.

Ordknapp Bekkevold oppfordrer til vaksinering

Vårt Land har spurt Frp og KrF om hvorfor akkurat de har størst andel vaksineskeptikere blant sine velgere.

Frp ønsker ikke å kommentere saken. KrFs Geir Jørgen Bekkevold er også ordknapp. Lederen i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget ønsker ikke å spekulere:

- Jeg er ikke kjent med undersøkelser der man har spurt velgere fra ulike partier om bakgrunnen for at enkelte velger å ikke ta vaksiner, skriver han per e-post.

– Har du en oppfordring til KrFs velgere?

– Det er frivillig å ta vaksiner i Norge, men jeg er glad for at alle voksne vil få tilbud om koronavaksine. Selv kommer jeg til å ta vaksinen når det blir min tur. Jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme, svarer Bekkevold.

---

Vaksineprogrammet i Norge

  • Ifølge FHI er det totalt 1873 vaksinerte med to doser i Norge per dags dato.
  • I dag er to vaksiner godkjent i Norge. Det er Moderna-vaksinen og Pfizer BioNTech-vaksinen.
  • Det pågår utprøving av en rekke vaksiner mot covid-19. Norge samarbeider med EU for å legge til rette for godkjenning.

---

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i Vårt Land. Han skriver om det politiske spillet – maktkamp, ledervalg, målinger og regjeringssamarbeid – og om tema som abortlov, ideologi, LHBTQ+, livssyn, rusreform og sosialpolitikk. Andreas har 12 års erfaring som journalist, mastergrad i idéhistorie og en forkjærlighet for historie og kuriosa.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Innenriks