Innenriks

Kirketopp frykter partiene skaper inntrykk av religion som «plunder og heft»

NYE FORSLAG: Kirkeråd-direktør Ingrid Vad Nilsen advarer mot at partiene lar kontroll-forslag bli vinneren i de nye programmene. Hun reagerer på omtalen av tros- og livssynssektoren.

– Helhet i tros- og livssynsfeltet synes å bli borte som politikkområde, sier Vad Nilsen etter å ha saumfart forslag til nye stortingsprogrammer.

Også generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i STL reagerer på tonen i nye partiutkast. Hun frykter ny uro om uro om støtteordninger etter høstens stortingsvalg.

I gårsdagens utgave gjennomgikk Vårt Land livssynspolitikken i partienes førsteutkast til nye stortingsprogrammer. Nytt lovverk med likhet for hele tros- og livssynsfeltet setter nå spor hos partiene:

  • Bare KrF og Sp løfter frem Den norske kirkes særlige posisjon - generell omtale av tros- og livssynssamfunns rolle i samfunnet begrenses. I Høyre er ikke kirken lenger noen ener.
  • Rødgrønne partier varsler nye krav til trossamfunn - omkamper kan komme.

Kirketoppen leste - og ble urolig

Direktøren i Kirkerådet har selv lest seg gjennom partienes forslag og håper at landsmøter kan forbedre og endre innhold. For det hun har lest, gjør henne svært betenkt:

– Partiene har nå gjort seg ferdig med nytt lovverk og det kan virke som at det nå etterpå ikke er så mye igjen å omtale. Det gir grunn til uro. For tros- og livssynsfeltet er en viktig del av samfunnet som politikerne bør bry seg om, sier Vad Nilsen.

Kirkerådsdirektøren opplever at programforslagene legger veldig mye vekt på negative sider ved religion: Det man vil begrense og kontrollere.

– Dette gis plass, i stedet for at man ser tros- og livssynsfeltet som en positiv kraft i samfunnet. Ikke minst i form av en tusenårig tradisjon, en kultur og noe samfunnsbyggende som er viktig for folk. Denne kraften er underkommunisert i forhold til hva partier nå vil kontrollere.

Etterlater inntrykk: «Plunder og heft»

– Tenker du i første rekke på rødgrønne som vil skjerpe enkelte krav til støtte?

– I flere programmer står det at partier vil stille krav: Om «samfunnskontrakt», utenlandsfinansiering og eksempelvis sosial kontroll. Dette rammer ikke Den norske kirke, men det rammer sektoren, svarer Vad Nilsen.

Når religion i tillegg får så begrenset med beskrivelser i programmene, bidrar det ifølge Vad Nilsen til å gjøre religion til en privatsak: Noe i den private sfære som ikke trenger å være et politikkfelt.

– Når dette kombineres med flere kontrolltiltak mot den samme sektoren, blir det etterlatte inntrykket at religion er mer til plunder og heft enn noe positivt som binder folk sammen og skaper fellesskap.

---

DESIGNER NY POLITIKK

  • Vårt Land har gjennomgått førsteutkastene til alle partier på Stortinget. Flere har skiftet karakter etter at ny tros- og livssynslov ble vedtatt.
  • Ap, SV og til dels Sp vil skjerpe likestillingskrav til tros- og livssynssamfunnene for å få støtte. Forkjemperne for et mer livssynsnøytralt Norge har imidlertid tonet ned flere spisse forslag.
  • Alle stortingspartier skal vedta nye programmer for perioden 2021-25 på sine landsmøter.
  • Flere av presenterer også justerte andreutkast før landsmøtene, men hovedretningen blir sjelden endret.
  • Når valgvinnere forhandler regjeringsplattform, er de vedtatte programmene noe av det viktigste som ligger i bunn for kravene til partnere.

---

«Naturlig å nevne Den norske kirke»

Vårt Lands gjennomgang beskrev hvordan Høyre over tid har endret programformuleringer til at Den norske kirke ikke lenger løftes frem spesielt. Dermed står bare Sp og KrF igjen med vektlegging av Den norske kirkes rolle.

– Er dette forståelig etter de nye lovendringene - eller skuffer partiene?

– Det viktigste for oss er ikke at Den norske kirke er skrevet inn i programmene, men at hele sektoren blir anerkjent. For vår del er grunnlovsforankringen helt unik og annerledes den som andre tros- og livssynssamfunn har, svarer hun og påpeker:

– Er man opptatt av sektoren, er det naturlig å nevne den posisjonen Den norske kirke har. Den kulturbærende rollen og krav som stilles om å være landsdekkende, er jo viktig for hvordan landet vårt ser ut, svarer Vad Nilsen.

Likhet i lov preger utkast

Generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i STL, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, skjønner at partienes programmer vil preges av ny tros- og livssynslov er på plass. For loven likestiller og bygger på premisset om et «livssynsåpent samfunn».

– Norge er et tros- og livssynsmangfoldig samfunn. Det er fire år siden Den norske kirke ble eget rettssubjekt. At man ser en større form for likebehandling også i partiprogrammene, er en naturlig utvikling. En økende 30 prosent av befolkningen står utenfor Den norske kirke, sier hun.

Livssyns-topp refser «samfunnskontrakt»

Joys påpeker at nytt lovverk tydeliggjør tros- og livssynsorganisasjoner som en del av sivilsamfunnet og at de både ønsker og tåler tilsyn åpenhet som det fremover legges opp til. Men også STLs generalsekretær har merket seg at flere partier vil gå til valg på å skjerpe enkelte støttekrav.

– Det er vi ikke begeistret for. Vi vil ha gulrot-ordninger mer enn pisk. STL har blant annet reagert mot Aps forslag om «samfunnskontrakt» med tros- og livssynsorganisasjoner. Vi skjønner intensjonen, men opplever begrepet som en mistenkeliggjøring, sier Joys.

I følge generalsekretæren er jo alle bundet av samfunnskrav fordi vi bor i Norge og må følge norsk lov.

– Jeg har ikke sett noen egen samfunnskontrakt med politikere. Der er det også personer som har brutt loven eller gjort noe man ikke ønsker, bemerker hun.

Frykter omkamper etter valget

At flere rødgrønne partier vil skjerpe likestillings- eller andre krav til statsstøtte, kan varsle omkamper om punkter i dagens nye tros- og livssynspolitikk etter valget.

– Omkamper er beklagelig. Vi ønsket oss ro og at partiene inngikk et bredt forlik før loven ble behandlet. På Stortinget har det gjerne vært vanlig i verdisaker. Da hadde tros- og livssynspolitikk stått seg bedre, også om regjeringer skifter.

– Hva er det viktigst at partiene formulerer noe om før programmer vedtas?

– At de anerkjenner det livssynsåpne samfunnet. At dette begrepet nå er premiss for politikken, betyr ikke at det er vedtatt en gang for alle. Det er som å bygge en god skole: Et vedvarende arbeid, svarer Joys.

Ber politikere ta grep

For å bygge et livssynsåpent samfunn er også verdig betjening av borgere i alle livets faser avgjørende.

– De politiske partiene bør formulere klare mål om å sikre implementering av likebehandling etter den nye loven, og tydeliggjøre bidragene tros- og livssynssamfunn har som samfunnsbyggere og kulturbærere, integreringsplattformer og sosiale nettverk i dagens Norge, sier hun.




Les mer om mer disse temaene:

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel

Per Anders Hoel har vært politisk journalist i Vårt Land siden 1990. Har også vært redaksjonssjef og administrativ redaktør i avisen. Har du tips om saker, send mail til per.anders.hoel@vl.no.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Innenriks