Ber om hjelp til slitne pårørende

– Det er grunn til å anta at det i pandemien har blitt enda flere pårørende - og at en del har fått mer å gjøre - fordi personer ble skrevet ut av institusjoner. Eksempelvis unge voksne i behandling innen psykiatri, som plutselig havnet hjemme igjen i kjellerstua til mor og far, sier daglig leder i Pårørendealliansen, Anita Vatland.

Pårørendesenterets hjelpetilbud Pårørendelinjen og organisasjonen Pårørendealliansen har i 2020 opplevd en sterk økning i antall henvendelser.

De anslår at det er rundt 800.000 i en pårørendesituasjon til enhver tid. De har ingen tall på hvor mange pårørende som er direkte berørt av koronapandemien, men de anslår at det har vært en økning.

[ Odd Werner Hansen (56) har gruet seg til jul siden han var liten. I år gleder han se for første gang ]

Ta vare på pårørende

Vatland er tydelig på at man ikke bare må ivareta sårbare grupper, men også deres pårørende. Hun mener dette er enda viktigere når det offentlige stenger dørene.

– Det er ikke akseptabelt å ta bort tilbud uten å erstatte med noe annet. Kommunene må utvikle tilbud, som lar seg endre når det oppstår kriser, ikke lukke og stenge for sårbare grupper. Det beskytter dem ikke - det gjør dem mer sårbare, er vår påstand, sier Vatland.

Hun etterlyser omsorgsdager for pårørende, slik det er for småbarnsforeldre.

– For de som har vært hjemme med omsorg for noen over 18 år på grunn av stengte tilbud, eller at disse personene er sårbare eller syke, så er det ikke gitt noen omsorgsdager. Her må pårørende bruke sykemelding på seg selv, forklarer hun.

Ny strategi uten omsorgsdager

Da regjeringen tirsdag lanserte sin lenge varslede pårørendestrategi, var omsorgsdager for pårørende ikke en del av den. Det er Vatland skuffet over.

– Mye av denne omsorgen ligger kamuflert i sykefraværsordningen i dag. Det uthuler den på feil prinsipper, sier hun.

– Du mener at en ordning med omsorgsdager ikke vil påføre staten større utgifter, bare flytte dem fra sykefravær?

– Ja, vi mener at det i dag er staten og de små arbeidsgiverne som betaler.

Pårørendealliansen ønsker en likestilling mellom foreldreomsorg for barn og pårørendes omsorg for syke, med et likt antall dager. Fra 1. juli kan foreldre med omsorgen for barn få 10 eller 15 omsorgsdager, avhengig av hvor mange barn de har.

Vetland viser også til at EU har kommet med direktivet Worklife Balance som foreslår fem omsorgsdager for pårørende. EU-land diskuterer nå om disse dagene skal være med eller uten lønn.

– For oss virker fem dager lite, men vi må huske at EU omfatter land som har mindre gode velferdsordninger enn Norge har, sier Vetland.

Vatland mener likevel pårørendestrategien er et viktig skritt, fordi den synliggjør pårørendes rolle.

[ Har delt troen i beste sendetid. Nå kan Farmen-Thor vinne pris ]

Utestengt og innestengt

I starten av pandemien utførte Pårørendealliansen en spørreundersøkelse om hvilke erfaringer pårørende hadde. Funnene viser tre erfaringer som går igjen blant de som er berørt av koronapandemien:

• Å bli utestengt - hindret fra kontakt med de som bodde på sykehjem, i boliger, i omsorgsboliger. Dette gjaldt særlig for eldre og psykisk utviklingshemmede
• Å bli innestengt - å miste alle tilbudene til den man var pårørende til, sånn som dagaktivitetstilbud, avlastningstilbud, rehabilitering med mer, som gjorde at pårørende ble innestengt uten pauser.
• Å takke nei til tilbud av frykt for smitte - mange selv-isolerte seg og takket nei til hjelp, også fordi det manglet smittevernutstyr.

Ingen plan for sårbare

Anita Vatland mener det gjennom pårørendeundersøkelsen kommer tydelig fram at det ikke er en eksisterende plan for hvordan pårørende til sårbare grupper blir fulgt opp:

• Pårørende til sårbare grupper fantes ikke med i kriseberedskapsplaner.
• Det er liten oversikt over pårørende som tjenestene burde ha visst om.
• Det ble ikke etablert kontakter som pårørende kunne nå med spørsmål.
• Det fantes få planer om hva som gjøres hvis en pårørende/omsorgsyter selv blir syk - hvem skal ta over det de gjør?
• De ble ikke kontaktet - og om de ble kontaktet var det oftest for å høre om det gikk bra med bruker/pasient, ikke om deres egen helse.

Vi opplever at det er pårørende som har slitt, og jeg opplever at beboerne har tatt det bedre.

—  Olga Tvedt, sykehjemsprest

Pårørende sliter mer

Tre sykehjemsprester Vårt Land har snakket er svært bekymret for pårørende som er redde for å besøke sine nærmeste på sykehjem under koronapandemien.

– Vi opplever at det er pårørende som har slitt, og at beboerne har tatt det bedre. De er redd for at de med demens ikke skal kjenne deg igjen når du kommer igjen, sier sykehjemsprest på Bekkelaget sykehjem, Olga Tvedt.

Tvedt sier hun har mindre samtaler med pårørende nå og forklarer at de får ikke oppholde seg på fellesarealene, men går direkte inn til deres nærmeste.

Sykehjemsprest Yvonne Andersen på Silurveien sykehjem observerer også mange engstelige pårørende som er bekymret for at beboerne skal få det dårligere.

---

Tilbud til pårørende

• Pårørendesenteret er et regionalt tilbud som er bygget opp som en poliklinikk. De hjelper alle typer pårørende uansett livssituasjon, og alder.
• Pårørendelinjen er et nasjonalt digitalt tilbud med mail, telefon og chat. De beskriver seg selv som et t lavterskel tilbud, som bistår uavhengig av diagnose og relasjon.
• Pårørendealliansen er en organisasjon som beskriver seg selv som en aktiv pådriver i utformingen av pårørendepolitikk i Norge på vegne av alle pårørendegrupper.

---

[ Presten er tilbake på Silurveien sykehjem ]