Ikke bruk for syndsbekjennelsen?
Da barna var små og søndagsfrokosten kaotisk, hendte det rett som det var at familien Grønvik kom for sent til gudstjenesten klokken elleve. Vittige venner antydet at vi kanskje ikke syntes vi hadde bruk for syndsbekjennelsen. Den kommer som kjent helt i starten av høymesseliturgien. Lytt til andakten
Andre spøkefugler mente at vi kanskje syntes det var like greit å slippe unna.
Men når sant skal sies, og det skal det ikke minst når det gjelder våre synder, ankommer i alle fall jeg stadig Guds hus med et inderlig behov for syndenes forlatelse. Ikke minst som familiefar har jeg mer enn en gang blitt klar over hvordan jeg svikter, overser, kommer til kort, gjør urett, sårer, overreagerer og irriterer.
Heldigvis er familien også egnet for å erfare tilgivelse og nye muligheter, men ikke desto mindre er muligheten til å bekjenne min synd for Gud og motta hans tilgivelse, noe av det viktigste i min tro og min gudstjeneste. «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett», skriver apostelen. I dette ligger det en enormt frigjørende kraft.
Bestill abonnement her
KJØP
