Høyeste instans

Men i disse tre versene finner vi ikke evangeliet. Like fullt er det ord som vi trenger, og som er mer enn aktuelle for oss alle.

Det handler altså om dømmesyke. Jesus er ikke kritisk til rettferdige domsstoler, heller ikke til at ledere i samfunnet må ta avgjørelser om hvordan en skal reagere på feil hos andre. Vi har alle rett til å mene noe når folk trår feil. Å påtale urett kan så avgjort være av det gode. Men i de tilfellene det er nødvendig, har Jesus noe han vil si oss:

Først av alt må vi ikke glemme at det handler om vår «bror», dvs. vårt medmenneske, som har samme verdi for Gud som vi selv, og som er elsket av ham. Dernest må vi huske at vi selv står for en høyere dommer som en dag skal dømme våre liv. Endelig trenger vi en påminnelse om at vi fort kan glemme dimensjonene på egne og andres forseelser. Det er lettere å se flisene hos andre enn bjelkene hos oss selv! Jesus var selv oppvokst i en tømrerfamilie der man hadde klart for seg forskjellen mellom det minste trestykket (flisen) og det største (bjelken). Vårt kall er ikke å finne flest mulig feil hos vår neste og så forstørre disse, men å tåle og tilgi, veilede og oppmuntre.