Henrik Syse inspireres av barn til å se troen fra knehøyde
Henrik Syse og kona hans var i Fagerborg kirke på gudstjeneste, da det ble kunngjort at menigheten trengte søndagsskolelærere. Det nyinnflyttede paret så på hverandre og nikket.
Filosof Henrik Syse tror han har et høykirkelig tenperament. Men han likte at en tilhører i Filadelfiakirken i Oslo plutselig ropte «halleluja, broder!» midt i talen hans.
Erlend Berge
Henrik Syse og Hanna Helene Richardsen hadde nettopp vendt tilbake til Norge etter å ha studert sammen i USA. Begge ønsket å engasjere seg i noe de var opptatt av, og som ga mening og inspirasjon. Da Henrik Syse meldte seg til søndagsskoletjeneste etter gudstjenesten i 1992, visste han ikke at han skulle være det 27 år senere.
– Jeg var litt spent før den første samlingen. Der jeg stod med tavla – og ikke så lenge etter med nyanskaffet flanellograf – og fortalte bibelhistorier, var det ikke akkurat teknisk vakkert. Samtidig opplevde jeg at det var rom for litt famling og undring, og at barna var interessert. Jeg har aldri angret på at jeg ble søndagsskolelærer.
LES MER: Dialogpresten tar selvkritikk
Bestill abonnement her
KJØP
