Har vi lest dette før, da?

Vi er mitt i et brev til den unge Timoteus, og Paulus formaner sin medarbeider: «... jag etter troskap, kjærlighet og fred¿ men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du avvise, for du vet de skaper strid. En Herrens tjener må ikke ligge i strid...» Men vet vi at dette står i vår bibel? Vet vi at Paulus pålegger Herrens tjenere å «unngå ordkrig»? Og hvis vi vet, hva er våre unnskyldninger? For vi skal ikke titte mye i kristelige trykksaker før vi er midt i skuddlinjen. Vi går løs på dem som ikke har forstått, de som tar feil, de som ikke har sett det vi har sett. Det viktigste er jo å ha rett. I det minste få det siste ordet, så debatten blir avsluttet med mitt innlegg! Å krangle med naboen er en nær olympisk idrett i Norge og har vært det fra tidenes morgen. Det er alltid en stein eller et grensemerke vi kan krangle om. Det eneste i vår historie som fikk oss til å glemme våre feider, var hver gang svenskene kom. Da slapp vi alt, grep børsa så lenge det varte – til vi kunne vende tilbake til hverdagskrangelen. Vår historie forteller dessverre også at det ikke ser ut til å være noen forskjell mellom de som vil tjene Herren og de som ikke vil. Jeg møtte en gang pinsevennhøvdingen David Du Plessis på en konferanse. En ung mann holdt et innlegg som var helt bak mål. Skulle ikke den gamle irettesette ham? «Jo», svarte Du Plessis, «det kunne jeg ha gjort, men det ville ødelagt min tjeneste. Jeg vil heller tilgi ham og gå.» Og det gjorde han.

2.Tim2,22-26