Han som kjenner mitt navn
Det er mer enn tydelig at Marias verden har gått i stykker her. Hun kan umulig tenke klart – og det gjør vi da heller sjelden når vi befinner oss midt i en vaskeekte krise.
Og da tenker jeg ikke først og fremst på at hun forveksler Jesus med gartneren – det var kanskje ikke så rart, når vi ikke forventer å se noen på et bestemt sted (i gravhagen) og i en bestemt tilstand (nemlig levende og ikke død) så kan det være fort gjort å ikke se det vi faktisk ser. Nei, jeg tenker mer på Marias mildt sagt underlige tilbud om å få Jesus utlevert, så hun kan ta ham med seg...? En voksen mann! En voksen, DØD mann – hvordan i all verden tenker Maria at hun skulle få han med seg? Under armen?
Men så er det altså Jesus som står foran henne. Der i hagen, i levende livet, og han er i ferd med å sette sammen Marias knuste verden for henne. Det er ikke et møte preget av de lange replikkvekslinger dette her.
Jesus spør Maria om det vi vel har stor grunn til å tenke at han visste fra før. Jesus gjør ofte det i evangeliene, gir menneskene rundt seg mulighet til å fortelle – sikkert ikke fordi han trenger det, men fordi de trenger det.
Bestill abonnement her
KJØP
