Gudstjenesten på Utøya
Hvordan skulle det være mulig å feire gudstjeneste på Utøya, stedet der den verst tenkelige ondskapen hadde funnet sted? AUF-erne viste oss hvordan.
«Å gå rundt på Utøya, på Kjærlighetsstien og andre steder der vi kjente igjen scener for drap, var tungt», skriver Halvor Moxnes. Likevel fant de en måte å feire gudstjeneste på, der det var plass til det vonde og det vanskelige.
Vegard Wivestad Grøtt
Halvor Moxnes, professor emeritus, Teologisk Fakultet, UiO
Jeg vet ikke om det var den første gudstjenesten som ble holdt på Utøya etter 2011, men gudstjeneste var en del av programmet da Norges Kristelige Studentforbund sin Forbundshelg på Utøya i fjor høst. Vi opplevde det som en vanskelig utfordring. Var det mulig å feire gudstjeneste der, etter det som var skjedd?
Vi snakket om hva det innebar å være på Utøya, som minnested for den største menneskelige katastrofen i Norge i den historien vi kan huske. Utøya var stedet for solidaritet, fellesskap og visjoner om en bedre, fredeligere og grønnere verden. Men på et øyeblikk ble den stedet for den verste ondskapen, en dødelig terroraksjon, den ufattelige sorgen.
