Godt tre, god frukt

Jeg har et flott morelltre i ­hagen. Det har stått der i ni år. Hver vår spirer friske grønne blader og et vakkert hav av morellblomster. Det ser ut som et godt tre. Så skjer det et eller annet i slutten av juni. Noen få av blomstene blir til umodne harde moreller. Så visner både blader og frukter. Det er mulig at trostene har fått noen ytterst få halvmodne moreller, men selv de har gitt opp treet i hagen min. Treet er en skuffelse hver eneste­ sommer. Det er ikke noe godt tre. Det kan spørres hvorfor treet ikke er hogget ned for lenge siden. Det er ikke fordi jeg er en særlig nådig gartner som er overbevist om at jeg kan gjøre under med dette treet. Det er dessverre mer latskap, eller manglende prioritering. Men jeg blir skuffet hver sommer og tenker at her burde jo gode ting skje.

Jesus laget flere lignelser om gode og dårlige trær. Man ­måler ikke et frukttre på hvor vakkert det er om våren, men hvilke frukter det bærer når høsten kommer. Det er sammenheng mellom å høre og å gjøre, sier ­Jesus. Den som hører Jesu ord, av hans liv spirer det friske blader og det kan høstes gode frukter.

Lignelsene snakker om ­betydningen av både å høre og å gjøre­ – og sammenhengen mellom dem. De underkjenner på ingen måte betydningen av å lære og å høre Jesu ord. Men de understreker at Jesu ord kaller til etterfølgelse og handling. Lignelsene fremhever en hellig sammenheng. Vi hører Jesu ord. Hans nåde og kraft setter kjærligheten fri. Slipp det løs! Det er et hellig mysterium mellom å høre Jesu ord og å gjøre ordet. Bli i meg sa Jesus, så blir jeg i dere. Den som blir i meg, og jeg i ham, bærer mye frukt.