Gleden ved ondskap
Drives ugjerningsmenn av ideologi eller følelser? Er handlingene produkt av et sykt sinn eller kalkulerende ondskap? Eller er det bare pliktfølelse som ligger bak?
SS-fører Heinrich Himmler inspirerer SS-tropper i Ukraina. I følge selvpresentasjonen var de effektive funksjonærer som utførte drap som en nødvendig jobb.
Uncredited
Når ufattelig ondskap utføres, som i massakre og folkemord, spør vi alltid etter hvor ondskapen kommer fra. Det eksisterer en folkelig forestilling om onde mennesker. Men etter rettssaken mot Adolf Eichmann, «det tredje rikes sjefsbøddel», for 50 år siden, er han blitt forklaringsmodellen: Den følelseskalde og grå byråkraten som utfører ordre fordi plikt er hans fremste dyd. Den onde finnes ikke, bare vanlige mennesker som gjør det som blir forventet av dem.
Men en gjerningsmann som opptrer alene, som Anders Behring Breivik, passer ikke inn i dette mønsteret. Det er ingen gruppelojalitet som driver ham, det er ingen som har gitt ham ordre, han har ingen som pisker ham fram i felles blodtørstighet.
Den norske filosofen Arne Johan Vetlesen har tidligere gitt ut bøker om ondskap. Nå har han kommet med en artikkelsamling som er preget av refleksjonene etter erfaringen 22. juli 2011: Studier i ondskap. Boken ble presentert på Litteraturhuset i Oslo sist onsdag, der Vetlesen var gjest sammen med forfatteren Lars Petter Sveen, aktuell med boka Guds barn.
