Glansen som bleknet

Hvorfor er det så mange mennesker som har mistet glansen i øynene? Har vi skapt et samfunn der tempoet er blitt så høyt og relasjonene så skjøre at livsgnisten slukkes i oss? Har vi skapt et samfunn med så mange aktiviteter men med så lite mening, at gleden renner bort mellom fingrene våre? Er de trette øynene tegn på mer enn at folk har sovet lite i helgen? Har det noe med at de bare har hatt en week-end, men ingen helg?
De gamle israelittene kjente også til at glansen kunne bli borte fra øynene. «La øynene mine få glansen tilbake, så jeg ikke sovner inn i døden,» var bønnen til forfatteren av Salme 13. «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?» spør han.
Det kan være mange grunner til at glansen i øynene blekner. Salmisten opplevde at det var fordi Gud hadde glemt ham. Når gudsrelasjonen var brutt mistet øynene og livet sin glans. I vårt samfunn har mange glemt Gud. Og derved har de ikke noe svar lenger på hvor de kommer fra, hvorfor de er her, og hvor de skal hen i livet. Da blir jo livet en virring mellom arbeid som sliter og en fritid som må fylles med atspredelser. Er det rart mange mister glansen i øynene?
Like sant som at Gud «ikkje tek glansen fra livet,» like sikkert er det at Mammon gjør det. Det blir ikke mye øyeglans tilbake i et folk som har byttet ut den gode Gud med slavedriveren Mammon. Hvem er det som gir meg retning i mitt liv?

Salme 13