Gåtefullt annerledes
Vi lever i en forvirret tid. Kirken har alltid sagt at mennesket har potensial for å bli både helgen og rovdyr.
I vår tid har imidlertid «vitenskapen» definert oss som rovdyr punktum. Er det rart vi blir det da?
Jeg skjønner selvsagt logikken. Hvis du fjerner Gud, ånden og sjelen fra verdensbildet er det ikke mye som skiller oss fra dyrene. Faktisk ingenting. Problemet for ateistene er at Gud, ånden og sjelen fortsatt finnes. Uansett hvor mye de prøver å definere oss som materie er det noe langt inne i oss som roper: «Nei, det er ikke sant, de lyver!»
Så lenge forskningen driftes ut fra ateismens forutsetninger kan den ikke tale sant om naturen og mennesket. For sannheten om naturen er at den ikke kan reduseres fra å være «mater» (mor) til å bli «materie». Og sannheten om mennesket er at vi er skapt i Guds bilde. Vi er ikke bare atomer, på et eller annet vis ligner vi også på Faren vår. «Guds herlighet lyser over menneskets ansikt,» som pave Johannes Paul II sier det. Kunstmaleren legger alltid igjen ansiktstrekkene sine i det ansiktet han portretterer.
Bestill abonnement her
KJØP
