Frykt og fascinasjon

«Om Herren drøyer,» sa en svensk predikant hver kveld før han annonserte neste møte. «Om Herren drøyer blir det møte i morgen, samme tid og samme sted.» Men altså med ett viktig forbehold.

Publisert Sist oppdatert

Jeg vet ikke helt om jeg blir glad eller redd av en så tydelig nærforventning. For forventningene om Jesu tilbakekomst vekker både frykt og fascinasjon hos meg. Som ung kunne jeg bli kald av angst når jeg tenkte på at Jesus kunne komme tilbake når som helst. Og da måtte jeg være klar – det var jeg blitt tydelig fortalt.

Men jeg følte meg egentlig bare klar når jeg satt på møter eller var i kirken. Og problemet var jo at jeg satt jo ikke og sang salmer støtt. Jeg var på kino og dro på handletur med venninner. Jeg kysset kjæresten. Jeg danset jazzballett og slukte romaner. Og var jeg egentlig klar da?

Vær på vakt – det høres slitsomt ut om det kristne livet blir en uendelig vakt, hvor man ikke må slappe av et øyeblikk.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP