Frostnetter

I skrivende stund virker det ganske utenkelig - sola steiker og kanskje blir det varmeste august på 130 år! Men der jeg bor til vanlig, i Bolivia, har det vært kaldt, og det har vært mer en tre jernnetter. For et par måneder siden nådde nyhetene om frost, snø og kulde i Bolivia hit til Norge. Mange mennesker mistet avlingene sine. Snøen som alltid har pleid å forsvinne rundt middagstider, ble liggende, og da er det kaldt for barna på høysletta å gå barbeint i sandalene, og det er kaldt i husene som ikke er bygd med isolasjon eller doble vinduer. Det er en av de gangene en kjenner på kroppen hvor sårbart livet er, og hvor lite en kan kontrollere omstendighetene og naturkreftene.
Det var ikke snøen eller frosten som truet Davids liv da han var på flukt fra Saul. Men det kan jo hende at han kjente på noe av den samme mangelen på kontroll, og ikke minst visste han at livet var sårbart. Teksten i dag er Davids takk og lovsang til Herren nettopp i en sånn situasjon. Når jeg kommer tilbake til Bolivia, håper jeg at jeg kan få høre noen sanger som ligner på Davids takk og lovsang. Sanger om at Gud berget livet enda det så så mørkt ut. Men jeg vet at det ikke vil være sant for alle. For det var ikke alle som klarte seg. Og da tror jeg Gud kaller både deg og meg til å gjøre vårt for at ting kan bli annerledes for de menneskene som opplever at livet er så grenseløst sårbart. Sånn at takken og lovsangen kan stige til han som fortjener all ære.

2 Sam 22,2-31