Fra hjerte til hjerte

«Det som kommer fra hjertet går til hjertet» skrev engang den engelske poeten Samuel Taylor Coleridge. Slik er vi mennesker skapt, med en forunderlig evne til å bli beveget av hverandre. Det vi har på hjertet, og forteller med handling, sang, nærvær og ord, forsvinner ikke alltid ut i den store intetheten. Når ordene kommer fra et levende hjerte og tales til åpne sinn, da finner ordene ofte sin vei fra et hjerte til et annet. Og vi oppdager at andres ord med ett har tatt bolig i vårt liv, i våre tanker, i vår tro, og at hjertet har blitt et håp rikere.

«Det som kommer fra hjertet går til hjertet.» Noen ganger bruker ordene tid på å flytte inn. Vi beveges i det stille, som om ordene må få vokse og modnes i oss før vi gjør dem til våre. Andre ganger fyker ordene tvers igjennom livet, og stikker oss rett i hjertet. Det går opp for oss at vi har tatt feil, eller at virkeligheten var annerledes og større enn vi trodde. Det går opp for oss at med disse ordene i hjertet blir livet aldri det samme, og det finnes ingen vei tilbake.

Kanskje opplevde de det slik, de som hørte Peter tale i Jerusalem denne dagen. De hørte et menneske med noe på hjertet. Peter hadde selv opplevd så mye, beveget seg så langt fra den lille, slitte fiskerbåten han sto i med en beskjeden fangst, da Jesus kom forbi. Siden da hadde han sett, hørt og erfart så mye. Han hadde trodd og håpet så mye. Men også sviktet, sveket, grått og kjent smaken av tvil og nederlag. Underveis fant hjertet sin rytme, og hamret liv og erfaringer inn i hjertekamrenes hukommelse.