I desember i fjor kjempet ukrainske styrker fortsatt innbitt for å holde stand. Kampene var blitt så harde at Nadezhda og mannen ikke lenger turte å være i leiligheten på natta. Sammen med døtrene Liza (7) og Taizia (13) hadde de i flere uker søkt tilflukt i et stort bomberom med plass til 1.000 mennesker.
– Bombene drønnet over hodene på dem, og veggene ristet. De var redde for at rommet skulle kollapse, og at de skulle bli begravd levende, forteller Sven Gunnar Simonsen i Flyktninghjelpen.
Han møtte 33 år gamle Nadezhda da han var på oppdrag for Unicef i Ukraina, utsendt fra Flyktninghjelpens beredskapsstyrke Norcap.
