– Får hverken makt eller myndighet

Kritikere mener det lokale selvstyret i Den norske kirke (Dnk) kan bli svekket av den nye kirkeordningen.

Harald Hegstad og Kristin Gunleiksrud Raaum i Kirkerådet.
Forslaget til ny kirkeordning er ute på høring frem til 15. desember. Her er Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum og nestleder Harald Hegstad avbildet på et kirkerådsmøte.
– Utfordringen for de fleste menighetsråd er ikke at de har for lite myndighet, men at de sitter med for mange og komplekse sentralkirkelige saker, mener domprost Kjetil Haga.
– Utfordringen for de fleste menighetsråd er ikke at de har for lite myndighet, men at de sitter med for mange og komplekse sentralkirkelige saker, mener domprost Kjetil Haga.
Publisert Sist oppdatert

– Menighetsrådene, som skal være grunnstenen i Dnk, er i forslaget til ny kirkeordning tildelt hverken makt eller myndighet. De disponerer hverken ansatte, bygg, eller økonomiske midler, og må gå til fellesrådene eller bispedømmerådene for å be om lov når de skal vedta noe, sier Dag Brekke.

Han er leder i Bolsøy menighetsråd i Møre og Romsdal, som har sendt inn høringssvar til forslag for ny kirkeordning. Den nye kirkeordningen skal erstatte den nåværende kirkeloven, som oppheves når den nye tros- og livssynssamfunnsloven blir vedtatt av Stortinget kommende vår. Høringsfristen går ut 15. desember. Kirkeordningen som nå er på høring, er likevel ikke fullstendig. Den skal nemlig kun gi en såkalt rammelovgivning, helt til den endelige kirkeordningen kommer på plass.

LES MER: Mener kirkedemokratiet svekkes i ny ordning

Subscribe for full access

Get instant access to all content

Powered by Labrador CMS