En stille motkultur

Ti mennesker. Fem dager. Få ord. En retreat på Tomasgården er ikke som andre sommerstevner.

Solen stråler gjennom trekronene og ned på den fredlige Tomasgården. Her holdes et annerledes sommerstevne, i stillhet.

Det kan ikke bli roligere. Bare vinden høres som et forsiktig brus over tretoppene. Selv de sangglade fuglene har tatt en pustepause. Sola speiler seg i det blå vannet som utgjør en behagelig kontrast til det grønne gresset. De røde husene står i stil med bringebærbuskene som bugner av overmodne bær. Noen mennesker lister seg rundt på tunet, men ikke et ord ytres. Det skal nemlig være stille nå. Helt fram til kaffen står på bordet i ettermiddag. Da er det lov å snakke sammen noen minutter om hva Gud har sagt gjennom stillheten.

Avkobling. Vertskapet på Tomasgården er overbevist om at Gud taler når vi er stille. Derfor bruker tre medarbeiderne gjerne ferien sin til å hjelpe andre å koble av fra aktiviteter, ansvar og lyd.

Vi er en stille motkultur. Mot mediesamfunnets jag, arbeidslivets stress og familiehverdagens ansvar. Her kan man komme og bare være, sier Virve Tynnemark. Hun leder retreaten som har samlet syv deltakere fra Norge og Sverige.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP