Det er et avsnitt i boka «Veien til verdens ende» av Sigurd Hoel som beskriver søndagen uendelig vakkert: «Da ringte kirkeklokkene, da var det egg til frokost, da var det ren skjorte som luktet godt av lintøy og vask, da var det rene klær, da var det ingenting å gjøre, da hadde alle fri, og alle var langsomme, rolige, fredelige og litt høytideligere enn ellers. Solen lyste klarere enn ellers, gråværet var lysere, regndråpene blankere, vinden vennligere, fuglene muntrere, alle dyrene gladere enn ellers. Det var ikke noe rart i det det var jo søndag.»
