Den ‘frie’ prekenen utvikles
Pinseforkynnelsen er blitt mer lik Den norske kirkes prekener, mener professor og pinsevenn Terje Hegertun. – Den lutherske bedehusforkynnelsen fjerner seg, mener Kristin Norseth.
Det er mulig språket fortsatt er rikere, erfaringsmangfoldet sterkere, at det brukes et bredere kommunikasjonsmessig repertoar. Men jeg tror ikke forskjellene er så store lenger, sier professor Terje Hegertun ved MF om pinseforkynnelse versus Den norske kirkes prekener.
Lars O. Flydal
Vårt Land skrev på lørdag om hvordan prester i Den norske kirke arbeider med prekener, og hvordan prekenens betydning har utviklet seg gjennom historien.
Men de siste 200 årene har prekenene i Den norske kirke bare vært én del av bildet. For med lavkirkelige vekkelsesbevegelser kom nye trossamfunn, som utviklet nye prekentradisjoner. Størst betydning har nok bedehusbevegelsen og pinsebevegelsen hatt.
– Den største forskjellen er at bedehusprekenene for det meste har blitt holdt av lekfolk med en folkelig tilnærming, og ikke av universitetsutdannede teologer, sier Kristin Nordseth, som er førsteamanuensis i kirkehistorie på Menighetsfakultetet.
