De to nesten glemte apostlene

Det lille vi vet om Simon og Judas Taddeus (ikke Judas Iskariot) er at de alltid blir nevnt side om side når de tolv disiplene listes opp. Et av de nytestamentlige brevene blir tillagt Judas Taddeus, men ellers er de to disiplene så godt som anonyme i Bibelen. Ingen av de bibelske forfatterne skriver noe om hva Simon sa eller gjorde. Bare Johannes-evangeliet nevner Judas – og da gjennom et høyst relevant spørsmål han stiller Jesus under den siste nattverd: «Herre, hvorfor skal du åpenbare deg for oss og ikke for verden?» (Joh 14,22).

Svaret Jesus gir er mystisk:«Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham.» Judas kommer ikke med noe oppfølgingsspørsmål. Kanskje han innså at det var fåfengt. Han kjente jo godt til Guds ord til Jesaja: «Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres veier og mine tanker høyt over deres tanker.» (Jes 55,9)

Hva blir igjen etter oss? Svar: Det vi har gitt videre. Kjærligheten, troen, livet. Simon og Judas gav videre alt de hadde fått: Guds kjærlighet, apostlenes tro, det evige liv. De to trofaste disiplene fulgte Herren Jesus Kristus like inn i martyriet, i følge tradisjonen. De gav rett og slett ALT.