De skulle dyrke seg selv. Så blir foreldrene syke

Vi er par i starten av 50-årene, og våre tre barn har nettopp forlatt «reiret». Det har vært 30 år med omsorg, og vi hadde sett fram til en ny vår for oss som par uten slike oppgaver. Vi har lenge hatt planer om å ta permisjon fra jobb for å arbeide i en annen del av verden i regi av en bistandsorganisasjon. Omtrent samtidig som det siste barnet flytter hjemmefra, blir faren min alvorlig syk. Han er enkemann og trenger mye mer hjelp enn det han kan få av det offentlige. Jeg er den av mine søsken som bor nærmest. Dermed er det jeg som bistår ham med daglig tilsyn og praktisk hjelp. Dette griper inn i våre planer, og drømmen vår blir neppe realisert. Jeg klarer å omstille meg, men mannen min er innmari skuffet. Han sier at han virkelig trenger en pause fra jobben for å gjøre noe annet. Men hvis han reiser vekk alene, blir jo poenget med å gjøre noe sammen, borte! Jeg er blitt usikker på om han virkelig er villig til å stå sammen med meg i den nye situasjonen. Takknemlig for råd.

Vh Anette.

Kjære Anette, det er veldig leit å høre at livssituasjonen deres brått er blitt endret på grunn av sykdom i familien. Dere hadde gledet dere til å gjøre noe sammen, etter 30 år med omsorgsoppgaver, og så må dere omrokere planene. Du føler du ikke har noe annet valg enn å prioritere pappaen din. Og jeg tipper du er skuffet og såret av at mannen din ikke ser de nødvendige konsekvensene av deres nye situasjon.