Dårlig personalpolitikk?

«Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot enhver som frykter ham og gjør rett, hva folkeslag han (og hun) enn tilhører.»
Gud gjør ikke forskjell på folk. Nåden gjør ikke forskjell på folk. Det kan være vanskelig å svelge, særlig hvis vi synes noen får nåde som ikke fortjener det. Og smålige reaksjoner på nåden er ikke av ny dato. I dagens tekst kan vi lese om forferdelsen når «det glade budskap» ikke holder seg innenfor de grenser menigheten har sagt: «De troende jøder som var kommet dit sammen med Peter, var forferdet over at Den Hellige Ånds gave ble utøst også over hedningene.»
Ja tenk, så ille. Gud øser sine gaver ut, sånn helt ureglementert, uten å spørre oss til råds. Det er dårlig personalpolitikk; vi føler oss tilsidesatt når han holder på sånn. «Vi» de trofaste medarbeiderne, som altfor lett eier både kirken og nåden, troen og Gud.
Det er godt med en eierfølelse i forhold til det som er viktig for oss. Bare når vi gjør troen og nåden til vår egen, kan vi dele den med andre med troverdighet og engasjement. Men vi kan ikke ta patent på det. En eierfølelse som stenger andre ute, går imot nådens og evangeliets natur.
Som Peter sa: «Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, men tar imot en hver som frykter ham og gjør ham rett, hva folkeslag han enn tilhører.» (Hvilken musikk hun enn spiller. Hvilke klær han enn går i. Hvilke spørsmål hun enn stiller).

Apg 10,34-48