Dagfinn Høybråten har eit kall som er urokkeleg. No trer han til side
– Her har ingen journalistar fått komme inn, før no.
I lette klyv stig Dagfinn Høybråten opp på stabburshella, finn fram hengelåsnykkelen og opnar døra til rommet han har svært kjært.
Stabburet på Høybråten gård rommar ikkje lenger vinterforråd av mjøl, slik det gjorde då besteforeldra dreiv bruket i skogen på Nesodden.