Blodpudding med sirup

For foreldrene mine handlet nok dette om å utnytte ressursene i slaktetida. Med årene ble det mindre av det. Men blodmat var aldri et spørsmål om rett eller galt.

Det er det derimot i Bibelen. Selveste apostlene og de eldste i den første kristne menigheten drøftet hvilke religiøse renhetskrav de skulle stille til ikke-jøder som ville følge Jesus. Og svaret lød: «Den hellige ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen byrde på dere enn disse helt nødvendige tingene, at dere holder dere borte fra kjøtt som er ofret til avgudene, fra blod, fra kjøtt av kvalte dyr og fra hor.»

Da jeg som ung mann første gang kom over dette bibelordet, skjønte jeg jo fort at selv i de beste bedehushjem var det visse formaninger i Skriften man tok med en klype salt, eventuelt en teskje sirup. De tre første av apostlenes fire krav virket da også nokså utdaterte etter norsk landsens målestokk. Senere har jeg møtte førstegenerasjonskristne i Hongkong som sliter med spørsmålet om de kan delta i offermåltider ved husalteret når hele deres buddhistiske storfamilie er samlet. Det aner meg også at det med blod og kvalte dyr kan ha hatt helsegrunner i varme strøk. Så det var nok ikke så rent uviktige regler apostlene ga – den gangen.