Biting og glefsing
Det er ikke bare blant hunder og katter det bites og glefses og klores og krafses. Vi mennesker kan være flinke til dette vi ogs, skriver Per Eriksen.
Politikken er for eksempel en synlig arena for biting og glefsing. Straks en politiker av for eksempel rød farge kommer med et utspill eller et forslag, så sliper politikerne av andre farger sine hoggtenner og snuser seg fram til motstanderens svakeste punkt for å bite til det man er god for. Og slik går det fram og tilbake i en evig runddans i kampen for posisjoner og taburetter.
I politikken foregår kampen i full offentlighet, med TV og aviser som referenter og pådrivere. Men bitingen og glefsingen har mange andre arenaer også. Hos noen er hjemmet blitt en slik arena, for andre er det slik på arbeidsplassen. Aller tristest er det når kirken blir en slik arena. Og det er ikke rent sjelden det skjer.
Mistenkeliggjøring er glefsingens styrkedrikk. Vi tror om andre at de er mindre ekte, ærlige og rettroende enn vi selv er. Vi tenker at det tryggeste er å advare mot dem, om de har synspunkter som avviker fra våre.
Bestill abonnement her
KJØP
