Barn som fortjent?

Hei.

Jeg er far til to sønner – 17 og 19 år. Jeg har i utgangspunktet et godt forhold til begge. De er bra gutter, flinke nok på skolen, liker å engasjere seg (stort sett) og oppleves som sympatiske og trivelige. Det som er blitt problematisk for meg er at eldstesønnen fortsatt bor hjemme, noe som har ført til langt flere irritasjonspunkter oss i mellom og som tidvis oppleves så belastende at jeg får mest lyst til å hive ham rett på dør.

Nødvendige gjøremål. Han ble ferdig på videregående i fjor. Siden har han bodd hjemme, har hatt noen strøjobber, men ønsket først og fremst å ta et hvileår etter strevsomme skoleår. I løpet av dette året er han blitt mer og mer passivisert. Han sover ofte lenge og oppfører seg som om han befinner seg på et hotell. Han vasker ikke klærne sine og bidrar lite med nødvendige gjøremål. Når han gjør noe, er det alltid fordi vi spør, aldri på grunn av eget initiativ. Og ofte når vi spør, svarer han ja, men det blir likevel ikke gjort, selv ikke etter at jeg har tatt det opp. Dette kan irritere meg noe grenseløst, noe han selvsagt merker og som har ført til at vi ofte er på vakt overfor hverandre.