Bare tomme hender kan fylles

Liknelsen om fariseeren og tolleren som kom samtidig til templet for å be, er en av de knappeste og mest rammende som Jesus fortalte. I få setninger males en situasjon for tilhørernes øyne, og det trekkes en konklusjon som må ha overrasket alle.
Fariseerne og tollerne befant seg i hver sin ende av samfunnets troverdighetsskala på Jesu tid. Den ene gruppen var respektert og velansett, mens den andre ble foraktet og uglesett. Det var helt sikkert med god grunn.

Rettskafne og gudfryktige mennesker

Fariseerne gjorde sitt ytterste for å leve etter Guds lov og forordninger. De var rettskafne og gudfryktige. Og vi må ikke tro at det bare var i det ytre, eller at deres motiver handlet om å bli sett opp til av folk flest. Antakelig var de aller fleste av dem dypt oppriktige i sin higen etter å leve rett for Gud.