Bare ett navn

Selv om det er mange japanere å fordele dem på, hørtes det mye ut i mine ører. Likevel sier det noe om det religiøse mangfold på vår klode. Folk tror, men tror forskjellig.

I Japan har man stort sett et avslappet forhold til dette. Her er det ikke noe problem å tilhøre ulike religioner. Mange synes også kristendommen har mye bra. Hvis noen derimot hevder at det bare er én sann Gud og bare ett frelsernavn, da rister de fleste på hodet. Slikt er fanatisme.

Tanken om at «enhver blir salig i sin tro» er ikke ukjent på våre breddegrader heller. Jeg innrømmer gjerne at jeg blir litt anspent når jeg iblant har presentert kristendommen som Sannheten med stor S for ikke-kristne nordmenn. En slik tanke er det vanligvis liten forståelse for.

Men for de første kristne var dette viktig. I dagens tekst leser vi at apostlene Peter og Johannes helbredet en lam mann ved en av tempelportene. Dette vakte stor oppmerksomhet i Jerusalem, og øversteprestene følte at de måtte gripe inn. De to apostlene ble fengslet, og dagen etter ble de fremstilt for det høye råd. Spørsmålet de ble stilt var følgende: Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette? Peters svar er til ettertanke for oss alle: Det hadde skjedd ved Jesu Kristi nasareerens navn! Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.