Bare et par ting...

Setningen kommer som en konklusjon. David har utøst sitt hjerte for Gud. David trengte beskyttelse. Han kjente seg som en lutende vegg og en falleferdig mur som ble utsatt for uvær. Han ble utsatt for baktalelser, onde planer og drapstrusler. Han var desperat.. For flere år siden deltok jeg på en kvinnekonferanse som samlet ledere fra hele Europa. Det var på den tiden da det tidligere Jugoslavia ble utsatt for jordskjelvlignende oppsplittelser og folk var redde. En kvinne fortalte at det eneste stedet man kunne søke ly for bombene, var i byens kirke. Men der var taket revet av. Hun fortalte hvor fullstendig hjelpeløse de følte seg uten beskyttelse. Deres god-natt ord lød omtrent slik: «Vi sees i morgen eller vi sees i himmelen.» Et rystende bilde på naken hjelpeløshet.

Omtrent slik må David ha kjent seg også. Omstendighetene hadde ribbet han for beskyttelse. Da er det han klamrer seg til evighetens faste sannheter: menneskene er som et pust, menneskebarna svikter, på vekstskålen vipper de opp, de er alle lettere enn luft. Men Gud er mitt fjell, min borg, min frelse. Bare i håp til ham faller sjelen til ro. Gud er grunnkilden til frelse og oppreising. David synger ut: «Folk stol alltid på Gud, øs ut for ham det som fyller hjertet.» Det er godt at ikke Guds karakter blir formet av våre erfaringer. I våre tanker kan vi gjøre Gud liten. Men med og uten tak over hodet får vi vite at Herren er trofast og at det er han som ytterst ute har makten. Et par viktige ting

Salme 62,1-13