Anne Kristin strevde som mor. Slik fekk ho det betre

Då firebarnsmora kjente ho ikkje meistra foreldrerolla, skamma ho seg. Men erfaringa tente ein glødande misjon i ho – at folk må våge å be om støtte.

Anne Kristin Bruns mener det er viktig at vi snakker sammen om abort, vi kan ikke ligge i hver vår skyttergrav.
Tar ein den første telefonen, er mykje gjort for å få det betre, er Anne Kristin Bruns sin bodskap. Det første skrittet på vegen er å skyve bort skamma ved å ikkje ha «fått det til» – og løfte opp røyret.
Anne Kristin Bruns mener det er viktig at vi snakker sammen om abort, vi kan ikke ligge i hver vår skyttergrav.
Me er alle feilbarlege, er bodskapen til Bruns. Likevel kan det vere lurt å be om hjelp.
Ruth Einervoll Nilsen journalist
Publisert Sist oppdatert

– Eg kan ikkje seie at det ikkje var flaut. For det var litt flaut. Men utan å spørje om hjelp, hadde eg ikkje vore den eg er i dag, seier Anne Kristin Bruns.

Firebarnsmora og KrF-politikaren i Stavanger ser tilbake på «det førre livet» sitt. Stemninga i heimen var stort sett raus og harmonisk. Men på dårlege dagar steig temperaturen. Det kunne bli fresing, smelling og kjefting.

No vil ho smelle høgt om noko anna. Koronakrisa kan forsterke dei dårlege sidene våre. Men ved å våge å innrømme dei, og åpne opp for innspel frå andre, kan me vekse. Både som menneske og familie, meiner Bruns.

Subscribe for full access

Get instant access to all content

helse barn nyheter kari halstensen
Powered by Labrador CMS