Alfa og Omega

Det er så fint å lese nådehilsenen som preger så mange av brevingressene i Det nye testamentet.

Ordlyden hos Johannes på Patmos er litt annerledes enn slik vi kjenner den fra Paulusbrevene. Men likevel gjør det så godt å bli møtt slik: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer. Jeg trenger denne hilsenen for å være lenge i dagens tekst. Det er en skarphet og en radikalitet i denne teksten som i så mange av tekstene som møter oss på domssøndagen. Her trenger jeg både fred og nåde for å orke å lese.

Åpenbaringen forteller om Johannes som skrev brev til de syv menighetene i Lilleasia. Brevene er lite egnet som kveldslektyre med rolig søvn som målsetting. Brevene går inn i de intense formaningene som preger også evangelietekstene til denne delen av kirkeåret. Det gjelder å være våkne så ikke sløvhet, selvgodhet eller mammon får vogge meg i søvn så kjærligheten til Gud og nesten blir borte.

På mange måter er Åpenbaringen en så annerledes og krevende bok å lese og å forstå at mange bibellesere faller av før de kommer særlig langt ut i boken. Det er noe med billedbruk og symboler som vi er så lite vant til å forholde oss til. Selv unge som er godt innlest i fantacy-sjangeren sliter med denne boka. Men om vi lot gjettinger når det gjelder mysteriebildene ligge og heller spør hva boken utfordrer oss til, er vi antagelig nære tekstens intensjon.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP