– Å være pilegrim handler om å ta bolig i tida
Padlepilegrim Lars Verket tar bolig for en natt på Selja, øya der mange mener at Gud slo seg ned for første gang i Norge.
– Jeg har padlosofert i mange år og er opptatt av å fremme undring. Det er så mye vi ikke har ord for. Når du går her og er ute gjennom hele døgnet, kjenner du det fysisk på kroppen. Du kan skue noe hellig, men klarer ikke si noe mer enn «wooow!» og at det er helt utrolig, sier Lars Verket, her med utsikt fra helgenanlegget på Selja.
Erlend Berge
Sola har så vidt begynt å få tak, og veien slynger seg langs gårder og løvskog til en skikkelse i rødt kommer ut i asfaltveien. Han har sekk på ryggen, og kommer gående. Det er Lars Verket, og mannen kommer oss i møte med stort glis i brunbarket ansikt.
Han startet i fem-sekstida i morges og er nå kommet langt på siste etappe ut til øya Selja i Nordfjord, det kanskje viktigste pilegrimsmålet hans på turen fra Tønsberg til Nidaros. Han startet 11. april og skulle både være den første til å padle kajakk hele distansen, og en som kunne vise i handling at kystpilegrimsleia er vel så viktig historisk som den opp Gudbrandsdalen.
Men så streiket ryggen. Nå har han vært gående og båtreisende pilegrim langs den nymerka Sunnivaleia fra Kinn i havet utenfor Florø til Selja, øya som kalles både hellig, mirakuløs, turistperle, pilegrimsmål og som har sin egen biskop som bor i Sarajevo.
