Å gjøre døren høy

For noen blir det ikke advent uten, ikke på ordentlig i alle fall. Vi må synge Gjør døren høy, gjør porten vid! Se, ærens konge kommer hit!

Høres det ikke kjent ut? Ligner veldig da, på dagens vers. Ordene er jo nesten litt eventyraktige, det er noe narniansk over det hele, besjeling tror jeg det ble kalt i norsken, når ting plutselig gjør det de egentlig ikke kan. Som når porter og dører løfter seg, ja, løfter hodet, til og med.

Nå er det ikke mye eventyraktig poesi over spørsmålet som stilles her, og som på forskjellig måte har vært i fokus siden salmen ble skrevet: «Hvem kan gå opp på Herrens hellige fjell, hvem får stå på hans hellige sted?»