Nyheter

Svart røyk fra Vatikanet – ingen pave valgt i første avstemning

Ingen pave ble valgt i første avstemning i Vatikanet onsdag. Dermed må det en ny avstemning til.

Det ble klart etter at det steg svart røyk opp fra den midlertidige pipa i Peterskirken i Vatikanet rett etter klokken 21 onsdag kveld.

Mange tusen tilskuere er til stede i Vatikanet for å oppleve pavevalget. De fikk ingen lynhurtig beslutning på første forsøk onsdag kveld.

Kardinalene trekker seg nå tilbake til Vatikanets gjesteboliger for kvelden. Neste avstemning ventes å finne sted torsdag.

Venter på hvit røyk

For hver avstemning – to ganger om morgenen og to ganger om ettermiddagen – brennes stemmesedlene. Når det ikke lykkes å sikre to tredels flertall for en kandidat, slippes det ut svart røyk.

Når avgjørelsen er klar, vil det stige hvit røyk fra pipen på Det sixtinske kapell.

Pave Frans døde 21. april, 88 år gammel. Siden da har kardinalene gradvis ankommet Roma, og de 133 kardinalene med stemmerett gikk til avstemning for første gang onsdag.

Møtet kan vare i timer, dager eller måneder, men de fleste konklaver det siste århundret har vart i relativt kort tid. Ikke siden 1830-tallet har et konklave vart i over en uke.

Lukkede dører

Diskusjonene skjer bak lukkede dører, og lekkasjer er strengt forbudt.

I forkant av konklavet samlet kardinalene seg til bønn, før de gikk i prosesjon inn i kapellet, der det ble holdt messe og avlagt en ed om hemmelighold.

Seremonimesteren ropte så kommandoen «Extra Omnes», latin for «alle ut». Deretter ble de tunge tredørene til kapellet lukket bak dem, og pavevalget var i gang.

Hva som blir sagt bak lukkede dører i Det sixtinske kapell, er hemmelig. Skulle en av kardinalene avsløre hva som foregår, risikerer han å bli kastet ut av den katolske kirken.

Kardinalene har heller ikke lov til å kontakte noen utenforstående før de har tatt en beslutning, og de må la mobiltelefonene være igjen utenfor.

Vatikanet varslet at telefonforbindelsen mellom Vatikanet og omverdenen ville bli kuttet fra klokka 15.00 onsdag og fram til valget er klart.

Diskusjoner om profil

Den som blir valgt som ny pave, blir overhode for i alt 1,4 milliarder katolikker.

I prinsippet kan alle ugifte, katolske menn over 25 år velges til pave, men i praksis er det kun kardinalene som regnes som reelle kandidater.

Diskusjonene vil kunne handle om geografi – for eksempel om turen er kommet til en afrikansk eller asiatisk pave. Men spørsmålet om hva slags profil den neste paven skal ha, er minst like viktig.

Kommer de til å velge en som i likhet med pave Frans har et relativt liberalt sinnelag, eller vil de vektlegge en mer konservativ og tradisjonstro kandidat uten det samme politiske engasjementet som forgjengeren?

Pave Frans var også en ivrig brobygger og var den første paven som besøkte Irak og De forente arabiske emirater.

– Har minsket avstanden

I forkant av konklavet har det vært arrangert daglige møter i Vatikanet der alle kardinalene har kunnet delta, også de som er over 80 år. Både Vatikanets økonomiske situasjon og mulige reformer har stått på dagsordenen.

Møtene skulle minske avstanden mellom de ulike kardinalene, og det har de lyktes med, ifølge den fransk-algeriske kardinalen Jean-Paul Vesco.

– Vi har kommet fra så mange land, mange av oss har aldri møtt hverandre før. Endelig har vi blitt kjent med hverandre, sier han til den italienske avisen Corriere della Sera.

– Det er minst fem eller seks kandidater. Det er de såkalte «naturlige» kandidatene – de som allerede er kjent for sin rolle og personlighet. Og det er de som taler og får deg til å tenke «det var sterkt», sier Vesco.

Men han insisterer på at det ikke har dukket opp noen klar favoritt.





NTB Nyheter

NTB nyheter

Mer fra: Nyheter