Det er februar 2020. En familie på fire har tatt turen fra Mo i Rana til Basel i Sveits.
På turen hjem er de kun tre som sitter på flyet.
Foreldrene Thoralf Lian og Sonja Djønne opplevde noe de beskriver som ulidelig trist. Men også veldig fint.
Sønnen deres Torgeir fikk hjelp til å dø i Sveits. Før han døde, lovet foreldrene at de skulle kjempe for at andre ikke skulle måtte dra til Sveits.
Det løftet har de holdt.
Ett flertall i ny dødshjelpmåling
Dødshjelp, aktiv eller passiv, er satt på dagsorden under vårens landsmøter.
Ett parti har aktiv dødshjelp i prinsipp-programmet, Fremskrittspartiet – og skal på nytt vedta å ha det der på landsmøtet til helgen.
Venstre vedtok i mars at partiet vil utrede aktiv dødshjelp.
På SVs landsmøte sa flertallet nei til å utrede å legalisere «assistert selvbestemt livsavslutning».
I Høyre fremmet tre lokale partilag forslag om å utrede aktiv dødshjelp, men forslagene kom ikke opp til avstemning.
Hos Arbeiderpartiet ble det luftet forslag om et utvalg for vurdering av livsavslutning – som ikke nådde opp.
I MDG skal landsmøtet i mai ta stilling til forslaget «utrede mulighetene for å tillate aktiv dødshjelp».
Norstat har i april utført en meningsmåling for Vårt Land:
Er du for eller mot at det åpnes for aktiv dødshjelp i Norge?
Et flertall sier ja: 52 prosent av kvinnene.
I befolkningen under ett sier 49 prosent ja. En tredel sier nei.
Dette er en sak som betyr veldig, veldig mye for veldig få. Og da blir det ikke prioritert
— Sonja Djønne, mor til Torgeir
Dø på egne premisser
Torgeir Djønne Lian ble bare 24 år, men i årene etter hans død har navnet hans blitt et symbol på foreldrenes kamp. Et halvt år etter reisen til Sveits valgte foreldrene Lian og Djønne å åpne opp om sønnens valg om å motta aktiv dødshjelp.
Torgeir hadde den sjeldne diagnosen 4H-syndrom, et syndrom som gir kort forventet levetid og gjorde at han gradvis mistet flere og flere kroppslige funksjoner. Til slutt hadde han mistet evnen til å gå, snakke og spise.
Men han var klar i hodet. Han visste hva som ventet ham i framtiden, og fryktet at han kom til å bli sengeliggende uten mulighet til å gjøre noe annet enn å bare ligge der.
Derfor ønsket han å dra til Sveits.
Nye tall: Halvparten for legalisering
Lian og Djønne tror at mange politikere vegrer seg for å ta i tematikken aktiv dødshjelp.
– Det er vanskelig å være dem som lager regler for om du skal få lov til å dø eller ikke. Derfor tror jeg det er mange politikere som har en berøringsangst for aktiv dødshjelp. Da tenker de kanskje at det heller er bedre å sitte stille i båten, så det kan gå over av seg selv, mener Lian.
Siden det kun er noen få i Norge som har et personlig forhold til aktiv dødshjelp, gjør dette at presset på politikerne om å ta debatten ikke er så stort, tror Djønne.
– Dette er en sak som betyr veldig, veldig mye for veldig få. Og da blir det ikke prioritert, sier hun.
Velgerne til fem partier sier ja
Vårt Lands måling avdekker at i flere partier heller flest velgere mot at det bør åpnes for aktiv dødshjelp i Norge:
I fem partier sier over 50 prosent ja:
- Venstre: 62 prosent
- SV: 61 prosent
- Frp: 58 prosent
- MDG: 57 prosent
- Rødt: 54 prosent
I Høyre og Senterpartiet sier nesten flertallet ja: 48 prosent i begge parti, mens i Arbeiderpartiet sier 41 prosent av velgerne ja.
I ett parti er det massiv motstand mot å åpne for aktiv dødshjelp: KrF. Her sier 82 prosent nei, mens kun 15 prosent er positive.
På KrFs landsmøte i helgen advarte partileder Dag-Inge Ulstein sterkt imot dødshjelp:
– Når dødshjelp først blir en mulighet, blir det fort også et press, sa han i talen.
---
Dødshjelp
- Det eksisterer to former:
- Aktiv dødshjelp (eutanasi):
- Bevisst handling for å avslutte en persons liv, for eksempel ved å gi en dødelig sprøyte.
- Utføres av helsepersonell.
- Assistert selvmord:
- En person får hjelp til å ta sitt eget liv, for eksempel ved å få tilgang til dødelige medisiner som vedkommende selv inntar.
- Utføres ofte av lege, men den som dør, må selv utføre den siste handlingen.
- Land der aktivt dødshjelp og assistert selvmord er lovlig: Nederland, Belgia, Luxembourg, Canada, Spania, Colombia, New Zealand, Portugal, Ecuador, Sveits, Tyskland, USA (i flere delstater), Australia (i flere delstater).
---
Fikk en bedre livskvalitet
I dag, fem år etter Torgeirs død, sitter Thoralf Lian og Sonja Djønne igjen med en følelse av takknemlighet, forteller de Vårt Land.
– Vi er takknemlige for at Torgeir fikk avslutte livet sitt på en verdig måte, sier faren.
Etter Torgeir fikk grønt lys fra klinikken i Sveits om at han kvalifiserte til å motta aktiv dødshjelp, opplevde foreldrene at han fikk en veldig ro over seg.
– Det ga ham en mye bedre livskvalitet den siste tiden. Han slapp å være redd for hva som skulle møte ham når sykdommen utviklet seg mer.
Også for familien ga det grønne lyset en stor trygghet, forteller moren.
– Vi visste at han ønsket å dø. Etter han fikk tillatelse fra Sveits, slapp vi å være redde for hva som kunne møte oss når vi kom på besøk i leiligheten hans.
Den siste tiden ble preget av en stor sorg, men også kjærlighet og åpenhet. Djønne og Lian forteller at de fikk tatt farvel med Torgeir på en ordentlig måte.
– Vi var jo lei oss alle sammen. Men det fikk vi lov og tid til å uttrykke. Da han forlot oss satt vi ikke på noen spørsmål lenger. Vi hadde fått snakket om de tingene som var viktige, sier Djønne.
– Så dere opplevde at beslutningen ga dere mer tid sammen?
– Ja. Og en bedre kvalitet på den siste tiden. Samtidig føltes det som om sanden rant ut mellom fingrene våre, for vi visste at det nærmet seg, forteller Lian.
Da han forlot oss satt vi ikke på noen spørsmål lenger. Vi hadde fått snakket om de tingene som var viktige.
— Sonja Djønne, mor til Torgeir
En dreining i Europa
I løpet av de siste fem årene opplever Torgeirs foreldre at deres tro på at aktiv dødshjelp bør legaliseres bare har blitt sterkere.
– Før hadde vi ikke noe spesielt forhold til temaet. Det opplevdes som noe vi ikke trengte å ha en mening om, siden det ikke angikk oss, sier Djønne.
De tror likevel at det er viktig at folk som ikke står i en akutt situasjon, gjør seg opp en mening.
– Den dagen det angår deg eller dine nærmeste, blir det veldig viktig. Da håper man jo at den debatten allerede er tatt, så man slipper å stå i den når det står på som verst.
De mange dødshjelp-rundene på landsmøtene til de politiske partiene i vår opplever Lian og Djønne som et steg i riktig retning.
– Vi ser at det er en dreining her i Europa, hvor flere og flere land åpner for legalisering. Jeg tenker at det nok kommer til Norge også. Spørsmålet er bare når det skjer, sier Lian.
– Vi må finne vår egen, norske modell
I februar gikk tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl hardt ut mot aktiv dødshjelp i et intervju med Vårt Land. Hun frykter at en legalisering vil føre til et press om å dø.
Djønne og Lian mener at dette ikke er noe vi bør bekymre oss for i Norge.
– Vi har vært gjennom det, og sett hvor lang prosessen var for at Torgeir skulle få lov til å motta aktiv dødshjelp. Det ble sjekket gang på gang at dette var Torgeirs eget ønske, og ikke noe han følte seg presset til. Dette ble sjekket helt til det siste, forteller Lian.
Nederland blir gjerne trukket fram som eksempel for å argumentere mot en legalisering, ifølge Lian. Landet var det første i verden som legaliserte aktiv dødshjelp i 2002, og har siden gradvis løsnet opp regelverket for hvilke pasientgrupper som kvalifiserer for aktiv dødshjelp.
– Nederland er jo det mest liberale landet i Europa når det gjelder mange ting, også prostitusjon og narkotika. At de har en mer liberal holdning til aktiv dødshjelp enn vi har her i Norge, er ingen overraskelse, mener Lian.
Djønne og Lian tror ikke det er fruktbart å sammenlikne Norge med andre land.
– Vi må finne vår egen, norske modell. Jeg har tillit til at vi kommer til å legalisere aktiv dødshjelp på en ordentlig, ryddig og rettferdig måte, sier Djønne.
