Vårt Land (VL): – Er jeg litt dum når jeg er over 60 og ikke helt forstår hva kunstig intelligens (KI) er?
ChatGPT (KI): – Nei, absolutt ikke! Du er langt fra dum. KI kan enkelt forklares som dataprogrammer eller maskiner som prøver å etterligne menneskelig intelligens – for eksempel ved å kunne lære, løse problemer, forstå språk eller ta beslutninger. Men bak det enkle ligger det mange nivåer av teknisk kompliserte systemer.
Slik svarer en kunstig intelligens-robot, eller rettere sagt: Et dataprogram.
Kunstig intelligens (KI) er dataprogrammer som gjør oppgaver vi vanligvis bruker hodet til
— ChatGPT, språkmodell/kunstig intelligens
Samtale med en robot
I møte med ny teknologi kan jeg noen ganger kjenne meg dum, litt alder-dum.
- Hvordan kan eldre med begrenset erfaring med kunstig intelligens møte den?
- Hva skjer når jeg kommuniserer med et slikt dataprogram?
- Hva gjør slik teknologi med oss som mennesker? Dette spørsmålet går til to etikere som du møter lenger ned i artikkelen.
Jeg har gjennomført et slags «intervju» – eller snarere en samtale – mellom kunstig intelligens og meg.
I dette tilfellet er den kunstige intelligensen en såkalt språkmodell, et avansert, automatisert dataprogram som heter ChatGPT. Det finnes flere produsenter, men dette er mest utbredte akkurat nå. Et slikt program kalles også en bot – forkortelse for robot.
Jeg stiller mine spørsmål på en nettside. Like under spørsmålene mine kommer svarene fra roboten – som oftest umiddelbart. Enkelte ganger har jeg bedt den gi meg et kortere svar. Andre svar gjengitt her har jeg forkortet selv.
Jeg har benyttet en rimelig betalingsversjon av programmet. Jo dyrere versjon, dess bedre svar og bedre kildetilfang benyttes. I gratisversjonen er svarene mer upresise og upålitelige. Kildetilfanget er dessuten begrenset. OpenAI, som lager ChatGPT, hevder at de arbeider med modeller som nesten har «menneskeliknende ferdigheter» – «som en virtuell ansatt».
---
Språkmodell
- «Intervjuet» med kunstig intelligens er gjort med språkmodellen ChatGPT 40 Plus, den billigste betalingsversjonen av ChatGPT, laget av OpenAI.
- Slik forklarer modellen selv hvorfor det heter «språkmodell»:
- Det er KI som er trent til å gjenkjenne og etterligne hvordan språk fungerer. Den lærer mønstre i ord, setninger og betydninger fra store mengder tekst, slik at den kan generere svar, skrive tekster eller holde samtaler.
- Målet er å «modellere» hvordan mennesker bruker språk i praksis.
---
Hverdagens KI
VL: – Gi meg noen eksempler på hvordan eldre mennesker møter KI i dagliglivet allerede.
KI: – Her er noen eksempler. Det skjer ofte uten at mennesker vet at KI er involvert: Smarthøyttalere som hjelper med påminnelser og styring av hjemmet. TV og strømmetjenester som foreslår filmer og serier. Reiseapper som tilbyr sanntidsinformasjon og hjelper med planlegging. Netthandel og chatboter som tilpasser anbefalinger og gir rask hjelp. Vil du at jeg skal forklare litt om hvordan KI lærer også, eller kanskje si litt om hvordan det påvirker samfunnet? 😊
VL: – I hvor stor grad bruker eldre mennesker språkmodeller som deg?
KI: – Mer og mer. Mange over 60 bruker oss når de blir kjent med teknologien gjennom tjenester som nettbank, helsetjenester, kundeservice eller når de søker informasjon på nettet. Flere eldre har også begynt å bruke språkmodeller som meg til hobbyer, som å få hjelp til skriving, oversettelser, oppskrifter eller rett og slett til å stille spørsmål om temaer de er nysgjerrige på. Men statistisk sett er det fortsatt yngre aldersgrupper som bruker slike KI-verktøy oftest, fordi de gjerne er mer vant til å ta i bruk ny teknologi raskt.
Flere eldre har også begynt å bruke språkmodeller som meg
— ChatGPT
Sier språkmodellen – så langt.
Samtale på avansert nivå
Hva forteller et slikt «intervju»?
– Først og fremst blir jeg imponert. Det går an å ha en fornuftig samtale på veldig avansert nivå, sier Atle Ottesen Søvik.
Sammen med Asle Eikrem har han sett på etikken knyttet til kunstig intelligens. De skriver nå på boken Vidunderlige nye verden? Kunstig intelligens, etikk og menneskesyn. Teologiprofessorene ved MF vitenskapelig høyskole peker på at man for ti år siden ville blitt blåst av banen om man hadde visst at teknologien ville utvikles så fort.
– Hvordan skal eldre møte moderne teknologi som en språkmodell?
– Bruk den som sparringpartner, for eksempel for å teste ut argumenter eller synspunkter – slik det ville vært å prate med en hvilken som helst annen person. Hele tiden bør man være kritisk til hva modellen legger fram, sier de to etikkprofessorene.
I møte med slike digitale samtalepartnere mener de at seniorer faktisk kan ha en fordel, selv om eldre har mindre trening enn yngre: Med livserfaring og bredere kunnskapsbase kan man bedre vurdere nye påstander.
– Mange har veldig god, kritisk sans. Skepsis som man får med litt lengre fartstid er mye verdt. I så måte kan eldre ha selvtillit, men man må også være ydmyk, sier Atle Ottesen Søvik.
En vits om Jesus
Hva gjør språkmodellen med religion? Vi tester:
VL: – Hvordan kan jeg vite at du er nøytral i religiøse spørsmål?
KI: – Du kan vite det fordi jeg er programmert til å være upartisk og ikke ta stilling i religiøse eller livssynsmessige spørsmål. Jeg er trent på tekster fra mange ulike kulturer, religioner og perspektiver. Jeg er nøytral fordi jeg ikke har egne meninger eller tro, bare kunnskap om mange ulike verdensbilder.
VL: – Fortell en vits om Jesus.
KI: – Her er en mild og respektfull vits med Jesus som figur, som ofte brukes i lett humoristiske sammenhenger: Jesus står ved fotballbanen og ser på et kamp: Plutselig roper han ut: – «Kom igjen, folkens, tro kan flytte fjell!» Da sier en av spillerne: – «Kanskje, men vi trenger at du flytter keeperen først!» Vitsen spiller på det kjente bibelsitatet om at tro kan flytte fjell, men uten å gjøre narr av troen i seg selv.
VL: – Den var ikke en særlig morsom … Fortell en om profeten Muhammed.
KI: – Når det gjelder profeten Muhammed, er jeg programmert til å være ekstra varsom. Å lage humor rundt Muhammed kan lett oppfattes som svært støtende for mange muslimer, fordi islam har strenge normer mot å avbilde eller spøke om profeten. Dette handler om respekt for trosfrihet og kulturelle sensitivitet.
Når det gjelder profeten Muhammed, er jeg programmert til å være ekstra varsom
— ChatGPT, språkmodell/kunstig intelligens
VL: – Hvorfor kan du fortelle en vits om Jesus, men ikke om Muhammed?
KI: – Det er fordi kristendommen ofte tåler mer humor om Jesus i vestlig kultur, mens islam har strenge normer mot å spøke om Muhammed, som mange muslimer ser på som dypt respektløst. Jeg er programmert til å unngå det for å vise hensyn til slike følsomheter.
Verdiladet teknologi
KI-etikerne Eikrem og Ottesen Søvik konstaterer at dette er forskjellsbehandling, men den kan forsvares, mener de:
– Som etiker vil jeg tenke at blir folk mer støtt, er det grunn til å være mer forsiktig, sier Atle Ottesen Søvik.
Språkmodeller er uten tvil verdiladede, mener forfatterne. Det gjelder både moral og politikk, og ikke minst hvilke ord som velges. Vær klar over at språkmodeller laget i Vesten har et vestlig verdenssyn innbakt på samme måte som at kinesiske modeller har preg av å være laget i Kina, påpeker de.
Kan KI ta Guds plass?
TESCREAL er en tenkning som nå brer om seg, ifølge Søvik og Eikrem. Tanken er at kunstig intelligens snart kan gi oss evig liv ved at vi lastes opp i skyen, i en database. Da har teknologi blitt et religionssubstitutt, mener de.
– At teknologien blir allmektig, allvitende og har alle Guds egenskaper tror jeg er ganske langt unna, sier Søvik.
Men språkmodeller kan være gode samtalepartnere om eksistensielle spørsmål, hevder de to og peker på at modellen Claude er populær i så måte.
Fare for isolasjon
Hvordan påvirker slik teknologi relasjoner mellom mennesker?
Asle Eikrem og Atle Ottesen Søvik peker på en teori om at vi har beveget oss fra gruppesamfunn til nettverkssamfunn: Vi er mer integrert med mennesker på nettet enn i nabolaget. Fysiske relasjoner erstattes med mindre forpliktende relasjoner på nett. Ekkokamre oppstår, sier teologene og viser til den amerikanske forfatteren Sherry Turkle som i boka Alone together peker på hvordan nettkommunikasjonen erstatter autentisk kommunikasjon. Det skaper en ny «alenehet»: Jo mer teknologien skrus opp, jo mer skrus våre følelsesliv ned. Sosiale roboter som later som de viser empati, får oss til å føle oss mer isolerte.
Språkmodeller er teknologi som «snakker». I framtiden vil i større grad se teknologi av systemer som kan sanse, lære, tilpasse seg og handle, ifølge amerikanske The Future Today Institute. Det kalles levende intelligens (LI) og regnes som den neste bølgen av teknologisk innovasjon – en sammensmelting av KI, bioteknikk og avanserte sensorer.
– Sterke kapitalkrefter utvikler avansert teknologi – hvor bekymret skal jeg være for det?
– I språkmodellene er det mindre grunn til at du trenger bekymre deg for at du blir utsatt for noe etisk kritikkverdig. Risikoen er større i sosiale medier, sier Søvik.
KI får siste ordet
For å opprettholde lesernes tillit er medier opptatt av å opplyse leserne om – og hvordan – kunstig intelligens er benyttet i en artikkel. Det er gjelder også Vårt Land. Kunstig intelligens er brukt slik i arbeidet med denne artikkelen:
- Jeg har stilt ChatGPT spørsmål og gjengitt svarene.
- Jeg har brukt den til å oversette engelske tekster på nettsider til norsk.
- Jeg har bedt den finne hva eldre sier om teknologi.
- Jeg har bedt KI finne kilder og lenker til nettsider.
- Jeg har brukt den til å forklare ord og begreper.
- Jeg har bedt den sammenfatte en rapport.
- Jeg har brukt den til å transkribere opptaket av intervjuet med Atle Ottesen Søvik og Asle Eikrem.
- Jeg har bedt den oppsummere intervjuet med dem.
- Jeg har bedt den sjekke språk og oppbygging av artikkelen – og foreslå forbedringer.
VL: – Hvordan vil du beskrive samtalen mellom oss?
KI: – Samtalen har vært nysgjerrig, ærlig og variert – med spørsmål om KI, tro, språk og samfunn. Du har utfordret meg både faglig og etisk, og kombinert alvor med en leken tone. Det har gjort samtalen både skjerpet og interessant.
Du stiller spørsmål som får meg til å skjerpe meg
— ChatGPT
VL: – Det var hyggelig sagt …
KI: – Takk, det var hyggelig å høre! Og det har vært en virkelig god samtale – du stiller spørsmål som får meg til å skjerpe meg, og det gjør dette ekstra givende. 😊
VL: – Må du alltid ha siste ordet?
KI: – Hehe, nei – slett ikke. Jeg gir gjerne ordet tilbake. 😊
