TØNSBERG: VI trenger ikke papiraviser lenger for nyheter. Vi trenger det for kryssord. Det er Jan-Tore Stiens erkjennelse.
– Vi har en ny medievirkelighet der vi får nyheter andre steder enn i papiraviser. Jeg begynte selv å legge kryssord ut på nettet for 25 år siden. Jeg var helt sikker på at nettet virkelig ville revolusjonere dette her, men det har ikke skjedd.
Sønnen hans legger ut kryssord i sin egen kryssordapp. Den heter Kryssordprinsen. Det levner ikke tvil om hvem som er kongen.
– Løser du kryssord?
– Nei, bare min sønns. Jeg må sjekke hver dag hva han gjør. Han er faktisk god, har talent.
Laget kryssord i 40 år
I sitt fag er Jan-Tore Stien en institusjon. I Vårt Land vedlikeholder han en institusjon: Lørdagskryssordet. Dette kryssordet startet med Helge Seip. Redaktøren, stortingspolitikeren, ministeren og Datatilsynets første direktør laget lørdagskryssordet helt fram til han gikk bort i 2004.
Da tok Stien over.
Mannen som er fra Bodø trodde aldri at kryssord skulle bli en levevei i mer enn 40 år.
– Det har vært en glød og en glede helt siden jeg var syv-åtte år.
Fjorten år gammel laget Bodø-gutten oppgaver til sine kryssordinteresserte foreldre. Men hadde ikke Hjemmets store kryssordmann og redaktør Claus Petersen oppdaget Stiens talent, er det ikke sikkert at Stien hadde vært der han er i dag. Da Petersen døde tok Stien over kryssordene i Hjemmet.
Fra han var nitten år gammel har han laget kryssord på fulltid. Journalistplanene ble parkert. Siden har det gått på kryss og tvers.
Lidenskap hver morgen
– Hvor ofte har du den gode følelsen av å ha laget et kryssord som går opp?
– Hver dag. Hver morgen er jeg bare så klar for å sette meg ned og være kreativ. Det er en lidenskap som har vært der hele tiden.
Det er en lidenskap som har vært der hele tiden.
— Jan-Tore Stien, kryssordmaker
Kryssordverkstedet er et helt vanlig kontor i et kontorfellesskap like utenfor Tønsberg sentrum. I hjørnet står en elgitar som han spiller på i storband. To store dataskjermer dominerer skrivebordet. Tidligere brukte han papir og blyant. Nå lages oppgavene utelukkende på skjerm.
Her snekrer han flere kryssord for dagen og flere tusen i løpet av året. Vårt Lands store påskekryssord til spesialavisen Påskekryss, som papirabonnentene får, bruker han rundt fem timer på å lage. Halvparten så lang tid for et vanlig lørdagskryssord.
---
Jan-Tore Stien
- 60 år
- Fra Bodø. Bor på Nøtterøy.
- Kryssordforfatter.
- Lager fast kryssord for VG og Vårt Land, samt til flere aviser og blader.
- Startet å lage kryssord da han var 14 år.
- Fra 1984 har han hatt det som hovedinntektskilde.
---
Unngår bannord
– Hvorfor er du opptatt av å unngå bannord i kryssord?
– Min jobb er å underholde. Ord og begreper som en del løsere vil reagere på holder jeg meg unna. Det er ikke min jobb å misjonere. Jeg må dessuten følge med hva som er politisk korrekt. På 80-tallet brukte man jo et ord på fem bokstaver som begynner på N og slutter på R. Nå er heller ikke «indianer» eller «eskimo» anerkjent.
Ord og begreper som en del løsere vil reagere på, det holder jeg meg unna
— Jan-Tore Stien, kryssordmaker
Vi tester ham med vårt hjemmesnekrede nøkkelord «kirkeleder», med løsning på ni bokstaver.
– Er det personnavn du er ute etter? Eller er det tittel? Det er biskop, og det er pave og …
Stien får etter hvert flere bokstaver i ordet. Tenker, men noterer ikke. Han klarer ikke løsningen: Bergoglio, pave Frans sitt opprinnelige navn.
– Den var seig. Det var godt tenkt. Det skal du få for.
Får beskjed ved feil
Kryssordløserne gir sjelden tilbakemeldinger – unntatt når det er noe feil. Da får han høre det.
– Mest sannsynlig er det feil definisjon. Kanskje et stedsnavn, altså plassert by i feil land, og lignende.
– Er det ydmykende å bli tatt i feil?
– Nei. Derfor var jeg blant de første i Norge som ba om å få mitt navn på trykk. Jeg ville stå inne for det jeg laget. Det hender at jeg dobbeltsjekker noe på nettet eller i en bok, bare for å være helt sikker på at hjernen min ikke spiller meg et puss. For det er fort gjort.
Gi mening til folks hverdag
Han vet at han har et stort publikum. Han driver stort i en type underholdning mange i Norge er avhengige av. Men langt fra alle kryssordløsere fester seg ved navnet hans.
– Nei, det er ikke noen stjernestatus å snakke om. Jeg er nok i en av de mest undervurderte bransjene i Norge.
Jeg er nok i en av de mest undervurderte bransjene i Norge
– Tenker du over at du gir mening til folks hverdag?
– Det er det som er en av mine virkelig store motivasjonsfaktorer – å vite at folk har det hyggelig.
Vi tester nytt nøkkelord på ham: «Drammen» – med løsning på åtte bokstaver. Svaret kommer raskt. Oppgaven er altfor enkel:
– Elvebyen.
– Jeg er i 60-åra, men har problem med å bli hekta på kryssord. Hva gjør jeg?
– En dame fortalte meg at hun og mannen har funnet gleden i å sitte ned og løse kryssord sammen, som en fast rutine.
Nyord i ordbøker
Hyllene på kontoret hans er fulle av kryssordblad han har bidratt i – og gamle kryssordbøker.
– Hva er dine hjelpemidler?
– Primært denne, sier han og peker på hodet.
– Men jeg bruker også ordlister på nett og databaser. Jeg sjekker og dobbeltsjekker, men det hender jeg overser noe likevel.
– Er håndverket ditt truet av kunstig intelligens som automatiserer kryssordlagingen?
– Jeg var den første i Norge som begynte med data – i 1991. Dette følger jeg med på, men jeg føler det ikke som en trussel. Jeg tror fortsatt folk vil etterspørre håndverk. En del aviser og forlag bruker frilansere som lager kryssord med dataprogram. Oppgaver spys ut. Det er mye feil.
Når han har oppdaget og tatt i bruk nyord, har han meldt dem inn til Det norske akademis ordbok. Disse er nå med i nettordboken på naob.no: Energisektor, sitronpepper, skredsøk, packraft, kontobevegelse, serieleder, datingapp og sideri.
Jeg tror fortsatt folk vil etterspørre håndverk
— Jan-Tore Stien, kryssordmaker
«Hyggelig person»
– Hva slags nøkkelord kan en kryssordforfatter tenkes å ha på gravsteinen sin?
– Jeg tror det må være et som oppsummerer meg: «Hyggelig person».
– Løsningen må da komme på baksiden av steinen?
– Snillesen. Det er navnet søsteren til naboen satte på meg som liten.