– De er veldig redde og forvirra. Psykisk syke trenger ikke møtes med makt, vold og skudd. De har et desperat behov for hjelp.
Yrja Oftedahl reagerer sterkt på Henrik Asheims retorikk. Nestlederen i Høyre meldte i februar om at han vil gå inn for generell bevæpning av politiet, og bruker tung psykiatri som begrunnelse.
«Oppdragene blir mer uforutsigbare og alvorlige. Én ting er gjengkriminalitet, men også tung psykiatri, som plutselig kan eskalere. Det å måtte løpe tilbake i bilen og bevæpne seg i en sånn situasjon, er nesten ikke mulig å forsvare», sa han til NRK i vinter.
Generell bevæpning av politiet skal stemmes over på Høyres landsmøte som begynner torsdag.
– Det høres ut som at alle med psykiske lidelser er voldelige eller kriminelle. De er stort sett ikke til fare for andre, oftest kun for seg selv, mener Oftedahl.
Døgnplasser nærmest halvert
Fra 2002 til og med 2023 har 2.465 døgnplasser forsvunnet fra psykiatrien. Det viser tall Vårt Land har hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Nedgangen er på 44 prosent: Antall psykiatriske døgnplasser har blitt nesten halvert siden starten av 2000-tallet.
Samtidig skjer det en betydelig oppgang i antall psykiatrioppdrag for politiet.
Tall Vårt Land har fått innsyn i fra Politidirektoratet (POD), viser at antall koder relatert til psykiatri har økt med omtrent 15 prosent siden 2018. Legger man til tall fra to år før, er økningen på nesten 35 prosent.
Det må tas høyde for at tallene er registrert i Politioperativt systen (PO), som i hovedsak er en vaktjournal og ikke et statistikkverktøy. Ett og samme oppdrag kan for eksempel registreres med flere koder, og et oppdrag kan kodes med psykiatri selv om dette senere kan vise seg at ikke stemmer. Derfor må man regne med en viss feilmargin.
Disse tallene gir likevel en indikator på økningen av situasjoner hvor politiet møter psykisk syke personer.
I 2022 la Maktmiddelutvalget fram et kunnskapsgrunnlag om politiets bruk av maktmidler. Der kommer det fram at samtlige personer som ble skutt og drept av norsk politi mellom 2019 og 2022 ble omtalt som psykisk syke. I tre av disse tilfellene ble politiet tilkalt for å bistå helsevesenet.
Politiet bruker oftere våpen i møte med psykiatri i dag enn tidligere. I 2018 besluttet politiet å bevæpne seg på 2169 oppdrag knyttet til psykiatri eller bistand til helsevesenet. I 2022 var dette tallet 2688.
Mener Asheim generaliserer psykiatri
Oftedahl har selv opplevd å være psykotisk. Det startet som en mani for ett og et halvt år siden, som etterhvert utviklet seg til en paranoia og til slutt en angstpsykose. I forkant av psykosen fikk hun en hjernerystelse, noe som trigget en angst for å oppleve det samme på nytt.
– Min vrangforestilling var at jeg fryktet at jeg aldri skulle bli frisk fra hjernerystelsen. Jeg ble veldig paranoid overfor alle medisiner, og redd for å få alle mulige bivirkninger.
I dag er Oftedahl friskmeldt fra psykosen, og opplever at Asheim skjærer alle mennesker som sliter med tung psykiatri over én kam.
– Jeg ble ikke farlig, men jeg tenkte på å ta livet mitt døgnet rundt.
Derfor mener hun det blir feil å fremstille alle psykotiske personer som en fare for andre, når de oftest er er til fare for seg selv.
Hun forteller at personer med psykose ikke har innsikt i egen sykdom, og vet ikke selv at de har behov for helsehjelp.
– Stigmatiserende
– Jeg syns det er stigmatiserende at tung psykiatri trekkes fram på denne måten, sier Randi Rosenqvist.
Hun er psykiater og tidligere overlege ved regional sikkerhetsavdeling på Gaustad i Oslo, hvor hun har hatt ansvar for Norges sykeste og farligste mennesker.
Psykiateren ser alvorlig på Asheims begrunnelse for politibevæpning.
– Jeg er bekymret hvis en generell bevæpning av politiet skjer på begrunnelse av at det er psykisk syke mennesker der ute som utgjør en voldsfare. For det er det ikke, slår Rosenqvist fast.
Rosenqvist ser økningen i antall psykiatrioppdrag i sammenheng med kuttene i psykisk helsevern.
– Jeg syns Asheim heller bør fokusere på å øke antall døgnplasser i psykiatrien betraktelig. Man tar ikke hånd om personer som er ustabile: De blir raskt skrevet ut til en situasjon de ikke takler.
Kjenner seg ikke igjen
– Jeg kjenner meg ikke igjen i det å være voldelig eller kriminell. De færreste med psykiske problemer er voldelige. Det oppleves stigmatiserende for oss som sliter med psykiatri, forteller Oftedahl.
– Hvordan bør politiet møte personer med alvorlige sinnslidelser, mener du?
– Ikke med vold og skytevåpen. Personer som har en psykisk sykdom er sårbare og kan reagere på en uventet måte i stressende situasjoner. Å bevæpne politiet i slike sammenhenger kan gjøre situasjonen verre og øke risikoen for vold, i stedet for å fremme en tryggere og mer konstruktiv løsning, sier hun og legger til:
– De er veldig syke og trenger helsehjelp, sier Oftedahl.
Da Høyre satt i regjering i 2017 ble psykisk helsevernloven endret, slik at vilkårene for bruk av tvang i psykiatrien ble innskjerpet. Endringen innebar blant annet at samtykkekompetente pasienter kan avslå tilbud om behandling, gitt at de ikke utgjør en fare for seg selv eller andre.
På den måten får sykdommen mulighet til å bli verre og verre, og de syke blir mindre og mindre i stand til å ta vare på seg selv, mener Oftedahl.
– Høyre gjorde det vanskeligere å få folk tvangsinnlagt. Derfor er det så rart at de nå vil løse problemet med de psykiatriske pasientene som ikke får plass i helsevesenet og derfor er ute i gatene med å bevæpne politiet. Det er absurd.
Vårt Land har sendt kritikken til Henrik Asheim, men ikke lykkes i å få svar.
