– Døden er en naturlig del av livet. Dersom noen ønsker å ta kontroll over dødsprosessen av ulike årsaker, syns jeg vi bør hjelpe dem med det så de slipper å gå gjennom unødvendig lidelse.
Det sier Andreas Wahl Blomkvist til Vårt Land. Han er konstituert overlege i rus- og avhengighetsmedisin ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Han er en av få leger som offentlig har tatt til orde for at Norge bør legalisere aktiv dødshjelp.
Måling: 50 prosent for aktiv dødshjelp
Onsdag presenterte NRK nye tall som viste at halvparten av Norges befolkning er for aktiv dødshjelp. Undersøkelsen kommer i etterkant av en større debatt utløst av TV 2-programmet Norge bak fasaden som tematiserer assistert selvmord.
– Tallene bekrefter en trend som har pågått i Europa over mange år, mener Blomkvist.
I januar i år ble det kjent at Udvalget for en mere værdig død anbefaler regjeringen i Danmark å legalisere dødshjelp.
I Nederland har behandlingen vært lovlig siden tidlig 2000-tallet, det samme gjelder for flere stater i USA.
Det er også legalisert i blant annet Canada, Belgia, Spania og Tyskland.
Man kan ikke diskutere dødshjelp uten å snakke om når, for hvem eller hvordan.
— Svein Aarseth, leder av Rådet for legeetikk i Den norske legeforening.
– Grunt spørsmål
Svein Aarseth er kritisk til hvordan NRK har utført undersøkelsen. Han er leder i Rådet for legeetikk i Den norske legeforening.
I undersøkelsen stilte NRK spørsmålet «Synes du Norge bør legalisere aktiv dødshjelp?». De mulige svaralternativene var «For», «Mot» eller «Vet ikke».
– Det spørsmålet er for grunt til at man kan bruke det til noe vettug, mener Aarseth.
Han mener det ikke er mulig å svare på spørsmål om aktiv dødshjelp med et enkelt ja eller nei.
– Man kan ikke diskutere dødshjelp uten å snakke om når, for hvem eller hvordan.
Får en annen forståelse av livet
Debatten om aktiv dødshjelp har blusset opp med jevne mellomrom i årtier. I Den norske legeforening har de hatt flere runder om hva de bør mene om saken.
Legeforeningens vedtatte standpunkt er i dag at de er imot dødshjelp av alle former.
– Har dere merket noen endring internt i Legeforeningen den siste tiden?
– Forbausende lite. Det er stille. Det er ingen pågående diskusjon i foreningen nå, forteller Aarseth.
– Hvorfor tror du det er så stor forskjell mellom leger og øvrig befolkning i denne saken?
– De som er mest imot aktiv dødshjelp er de som jobber med lindrende behandling, som i geriatri og akuttmedisin. Det er de som er nærmest de døende. Da får man en annen holdning til liv og død.
Takknemlige for hjelp
NRKs tall viser at det er et stort flertall av unge som er for aktiv dødshjelp, mens statistikken er jevnere hos den eldre delen av befolkningen.
Aarseth mener det er en sammenheng mellom de som jobber tett på døden og de som har levd lenger.
– Da jeg jobbet som fastlege slo det meg hvor mange av mine eldre pasienter som var takknemlige for hjelpen de fikk. Det er mange unge mennesker som knapt nok har vært i en begravelse, og enda færre som har fulgt et dødsleie.
– Man får en helt annen forståelse av livet, sier han.
Betent sak
En undersøkelse fra 2016 viser at en tredjedel av norske leger er for at legeassistert selvmord bør tillates for personer som har en dødelig sykdom med kort forventet levetid.
– Likevel sier de færreste det høyt. Mange stiller seg bak det rådende synet til Legeforeningen, forteller Blomkvist.
– Hvordan er det å være i mindretall i en så betent sak som dette?
– Det har vært krevende å stå fram offentlig i mediene. Jeg har møtt en god del usaklige tilsvar i landets aviser, hvor jeg har opplevd å få mye useriøs kritikk på min person. Min alder og erfaring har for eksempel blitt brukt for å avfeie mine meninger.
Jeg tror ikke alle pasienter som ber om dødshjelp ville foretrukket lindrende sedering
— Andreas Wahl Blomkvist, knst. overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge
Alternativer til dødshjelp
Aarseth forstår at mange ser på dødshjelp som en reell mulighet i møte med alvorlig sykdom. Samtidig stiller han spørsmål ved om dødshjelp er løsningen.
Han trekker fram behandlingsformer som lindrende sedering og begrensning av livsforlengende behandling som allerede tilbys i Norge.
Lindrende sedering er medikamentell reduksjon av en pasients bevissthetsnivå for å lindre lidelse som ikke kan avhjelpes på annet vis. Behandlingsbegrensning kan pasienten velge dersom de opplever at behandlingen de mottar ikke er til nytte.
– Mange vet ikke at å avstå fra livsforlengende behandling er en rettighet pasienten har, eller at lindrende sedering er en behandlingsform som kan være til nytte.
Begge disse metodene er aktuelle å bruke i livets siste fase.
Lite regulerte gråsoner
I motsetning til Aarseth, tror ikke Blomkvist at dagens tilbud om lindrende sedering og behandlingsbegrensning er likeverdige alternativ til dødshjelp.
– Jeg tror ikke alle pasienter som ber om dødshjelp ville foretrukket lindrende sedering.
Blomkvist trekker fram at det eksisterer lite regulerte gråsoner i norsk helsevesen i dag.
– En pasient som er avhengig av en respirator for å overleve, kan be om at den skrus av. Da vil pasienten dø. Hvor stor forskjell er det på dette og dødshjelp?
– Behandlingsbegrensning er en pasientrettighet, og ikke noe som reguleres etter nærmere vilkår. Hvis dødshjelp legaliseres, vil det reguleres mye strengere enn det er i dagens praksis rundt behandlingsbegrensning, sier han.