Pastor Kenneth Phelps har vanskelig for å få oppmerksomhet fra de mange gjestene som har strømmet inn på hans lille kontor i Concord Missionary Baptist Church i den sørlige delen av Chicago etter søndagens gudstjeneste.
Gudstjenesten ble simultantolket til spansk, og underveis snakket pastor Phelps om det han kalte «en uvanlig og skremmende tid i Chicago og USA». Fra prekestolen ønsket han spesielt velkommen et eldre, hvitt ektepar og en venezuelansk familie som skiller seg ut i hans hovedsakelig svarte menighet.
Nå sitter 89-årige G.M., hans 90-årige kone T.M. og familien bestående av mor Rosa, far Freddy og sønnene Jason og Kleibe på 12 og 13 år på prestens kontor og tripper for å komme seg ut. Som for de fleste som medvirker i denne artikkelen, ønsker ingen av dem å oppgi sitt fulle navn.
Men pastor Phelps har noe viktig han vil lære de fire venezuelanerne å si på engelsk før de reiser av gårde med koffertene sine for å flytte inn hos det eldre ekteparet på landsbygda, et par timers kjøretur fra Chicago.
– Gjenta etter meg: ‘Jeg ønsker ikke å snakke med dere eller signere noe. Jeg viser til mine grunnlovsfestede rettigheter. Jeg vil gjerne snakke med en advokat.’ Det er viktig at dere vet hva dere skal si hvis de kommer, sier pastor Phelps og deler ut små røde kort med denne informasjonen skrevet på både engelsk og spansk.
De som skal få den innøvde beskjeden fra migrantfamilien, er immigrasjonspolitiet ICE.
Chicago er et av de første stedene der Donald Trump har satt ICE i gang med å finne og deportere papirløse migranter. Kirker og skoler har mistet sin tradisjonelle status som fristeder. Offisielt retter ICE seg mot kriminelle migranter først, men det har vært mange rapporter om bredere razziaer og diskusjoner i enkelte delstater om å ta fingeravtrykk av barn og tilby dusører for tips om migranter.
Vandret fra Venezuela til USA
Den lille familien i Concord-kirken har bodd på et herberge i Chicago i trekvart år. 13-årige Kleibe tramper i gulvet og ser oppgitt ut mens moren forklarer hvordan de vandret i seks måneder for å tilbakelegge de omtrent 5000 kilometerne fra Venezuela til grensebyen Juárez i Mexico.
Mor Rosa forteller kort gjennom en tolk hvorfor de følte seg tvunget til å forlate landet og søke lykken i USA: Ingen skole, ingen penger, ingen jobb. Og hennes bror ble drept. I ryggsekken har hun en grønn mappe med et papir som viser at de søkte om asyl i USA i mai 2024 og må møte for myndighetene i grensebyen El Paso, Texas, 6. januar 2026.
Barna har gått på skole i Chicago, foreldrene har hatt småjobber, og de er ivrige etter å få en skikkelig start på sitt amerikanske liv. Men etter at Donald Trump ble innsatt som president 20. januar, føler de seg ikke lenger trygge i byen.
Derfor har familien takket ja til det eldre ekteparets tilbud om husly. Når pastor Phelps spør om de har noen spørsmål, er det bare én ting Rosa vil vite:
– Kommer ICE dit?
89-årige G.M. forteller at han og hans kone vil hjelpe med å få barna inn på skole, skaffe førerkort og jobber til de voksne og forhåpentligvis snart også en bolig og et lovlig opphold. De håper det vil være lettere litt unna storbyen.
At forbindelsen ble skapt gjennom en svart baptistkirke, var en tilfeldighet. G.M.s besteforeldre var russiske jøder, og T.M. innvandret fra Østerrike som ung. Ekteparet har i sitt globetrotterliv gått i både katolske og lutherske kirker. G.M. sier at han tror på Gud, men er for tiden desillusjonert over kirken.
– Jeg føler en dyp, dyp vrede
For ham er den gylne regelen i Matteusevangeliet det viktigste: å behandle andre slik man selv ønsker å bli behandlet. Hans mor lærte ham å skille mellom rett og galt, og selv om han mener at USA trenger en innvandringsreform, ser han Trumps håndtering som grunnleggende feil.
– Det er en skam. Vi er en nasjon av innvandrere. Jeg føler en dyp, dyp vrede over det Trump gjør med landet vårt. Han står for alt jeg er imot. Han er selve legemliggjørelsen av ondskap. Han er egoistisk, grådig, ond. Et forferdelig menneske. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi hjelper disse, sier G.M.
I Concord-kirken har pastor Phelps de siste månedene ikke bare åpnet dørene for migrantene. Han har også sørget for at de får gode råd og praktiske veiledninger for å unngå å bli hentet av ICE og utvist.
– Jeg gjør bare det jeg alltid har gjort for den svarte menigheten i 30 år. Jeg gir folk mat, enten de er svarte, brune, hvite – hva som helst. Disse menneskene dukket opp på vår dørterskel, så selvfølgelig tar vi dem inn. Det handler ikke om politikk, men om medmenneskelighet, sier Kenneth Phelps.
Statsborgere frykter deportasjon
Når ICE banker på dørenI Chicago er det mange flere enn Rosa, Freddy, Kleibe og Jason som ser seg over skulderen. I bydelen Little Village, kjent for sitt latinamerikanske preg, er handelsgatene uvanlig tomme. Hos CommunityHealth, en klinikk som gir gratis behandling til mange spansktalende pasienter, forteller de til NPR at en tredjedel av pasientene enten avbestiller timene sine eller bare uteblir.
Men det er ikke bare de uten papirer som er nervøse.
52-årige E.R., som jobber for en ledende kulturinstitusjon i Chicago, er gift med en amerikaner og har vært amerikansk statsborger i over 20 år. Likevel er hun blitt mer bevisst på sin aksent og tenker på oppveksten i Ungarn, der folk alltid fryktet angivere. Hun har nå et bilde av passet sitt på telefonen, i tilfelle hun må bevise at hun er amerikansk. Hun vet at hun ikke burde være redd. Men det er hun – fordi hun ikke stoler på Trump.
Fra Denver i Colorado forteller den 40 år gamle selvstendige forretningskvinnen Y.N. at hun i år dropper sin årlige sommerferie til Panama for å besøke bestemoren sin. Hun kom til USA uten papirer som femåring, men ble statsborger få år senere. I hennes amerikanske pass står det at hun er født i Colombia, og hun frykter at hun ikke vil få komme inn igjen dersom hun reiser ut av landet.
Hennes sju år gamle datter går på en skole med mange barn fra immigrantfamilier. Flere av dem har sluttet å møte opp på skolen. Hver morgen er det mødre som klemmer barna sine farvel, som om de kanskje ikke vil se dem igjen. Onsdag fikk Y.N. en video fra en av disse mødrene. Videoen viste minst 18 høyrøstede politibetjenter fra det lokale politiet, narkotikapolitiet og immigrasjonsmyndigheten ICE. Med maskerte ansikter, skuddsikre vester og tunge våpen gikk de rundt i boligkomplekset og banket hardt på dørene.
Y.N. og datteren var henholdsvis på jobb og skole, men hjemme var faren og sønnen. De valgte å ikke åpne døren. Betjentene markerte alle dørene som ikke ble åpnet med røde bånd før de dro videre. Familien tilbrakte natten et annet sted i frykt for hva som kunne skje. Som mange andre håper de at situasjonen snart vil roe seg, og at ICE vil rette oppmerksomheten mot andre deler av landet.
Mandag starter Jason og Kleibe på skolen i sitt nye midlertidige hjem på landsbygda sør for Chicago. GM og hans kone regner med å ha familien boende gjennom skoleåret. Deretter håper de at familien vil klare seg selv og finne en egen leilighet i nærmeste by.
---
USA: En nasjon av innvandrere
- USA huser rundt en femtedel av verdens internasjonale migranter. Personer født utenfor USA utgjør nær 15 prosent av landets befolkning, den høyeste andelen siden 1890.
- Migranter kommer fra hele verden, men i 2022 kom 23 prosent av de utenlandsfødte fra Mexico, etterfulgt av India (6 prosent), Kina (5 prosent), Filippinene (4 prosent) og El Salvador (3 prosent).
- De siste årene har det vært en kraftig økning i antall innvandrere fra Venezuela. Det anslås at rundt 11 millioner mennesker lever i USA uten gyldige papirer, noe som utgjør en femtedel av alle utenlandsfødte. Mange av dem har bodd i landet i flere år.
- Under valgkampen i fjor lovet Donald Trump «den største masseutkastelsen i landets historie» dersom han skulle vinne valget.
Kilde: Pew Research
---
