– Alle er ikke imot at et israelsk lag kommer til Bodø. Det er også mye som er underkommunisert i den norske mediedekningen, sier Frode Hansen til Vårt Land.
Hansen er pastor i Bykirka, den lokale pinsemenigheten i Bodø. Ved siden av dette er han Glimt-fan. Forrige uke rykket han ut med et leserinnlegg i lokalavisa Avisa Nordland der han ønsker Maccabi Tel Aviv velkommen til Bodø.
Han kan fortelle at kampen har fått stort fokus i media, med sterke følelser og diskusjoner om boikott.
– Palestinakomiteen har markert seg veldig inn mot kampen, og har fått mye oppmerksomhet, sier Hansen.
«Vi beklager derimot den menneskelige kulden dere vil møte hos en del både før og under kampen utelukkende fordi dere er jøder».
Det skrev Hansen i debattinnlegget.
– Hva legger du i dette?
– Reaksjonene rundt kampen kommer fordi det er et fotballag fra Israel. De er bare fotballspillere, og det er dermed ikke noen annen grunn til at de får denne behandlingen, enn at de er jøder. Samtidig er vi ganske mange i Bodø som mener dette skal få være en fotballkamp mellom to lag, sier Hansen og sier det er bred enighet blant ledere i frikirkeligheten om dette.
Han peker videre på det han beskriver som en skremmende utvikling i Norge og Europa i hvordan jøder har det.
– Dette er ikke et forsvar av alle supportere av Maccabi Tel Aviv, men det er et fotballag som får reaksjoner som jeg synes jeg de burde slippe.
Sammenstøt i Amsterdam
I november var det israelske laget i Amsterdam. Det ble bråk. Fem personer er blitt dømt etter flere voldelige sammenstøt mellom fotballsupporterne fra Israel og lokale nederlendere, melder The Guardian.
Lokalt politi har uttalt at bråket rundt kampen begynte etter at bortesupporterne rev ned et palestinsk flagg og angrep en taxi med belter. Etter kampen skal flere israelere ha blitt utsatt for voldelige angrep. Statsminister Benjamin Netanyahu trakk i etterkant paralleller til «krystallnatten» i Tyskland i 1938, og kalte angrepet et «planlagt antisemittisk angrep», skrev The Guardian.
Aktoren i saken, der fem personer ble dømt, sa i retten at volden var påvirket av krigen i Gaza og ikke antisemittisme.
Da et israelsk ungdomslandslag spilte kamp på norsk jord i mars 2024 ble det bråk. 200 personer møtte opp utenfor banen i Skien for å demonstrere, ifølge NRK. Det ble kastet steiner og fyrverkeri mot politi og journalister.
---
Israelske lag i Norge
- Ved to anledninger i 2025 gjester israelske fotballag Norge.
- Europaligaen: Bodø/Glimt – Maccabi Tel Aviv, 23. januar.
- VM-kvalifisering: Norge – Israel, 11. oktober
---
Flere markeringer
Pastoren forteller at de har planlagt en markering for laget før kampen. Denne skal være i sentrum og ikke ved stadion.
– Det er ikke en politisk demonstrasjon, men en enkel markering med budskapet: «Dere er velkommen til Bodø» og at vi ser fram til en god kamp med konkurranse på banen. Det tror jeg er et viktig budskap å sende.
Markeringen blir ikke den eneste i Bodø torsdag. Palestinakomiteen har varslet at de vil arrangere fakkeltog til Aspmyra og markere på tribunen.
Leder i Palestinakomiteen Line Khateeb forteller til NTB at det blir markeringer både utenfor og inne på stadion.
Markeringene vil ifølge henne være i tråd med klubbens retningslinjer.
På sine egne nettsider svarer Glimt på spørsmål fra supportere. De nordnorske seriemesterne beskriver kampen mot som unik, på grunn av sin politiske sensitivitet. En supporter lurer på om det er lov med palestinaskjerf. Svaret fra klubben er: «Ja, men vi oppfordrer publikum til å ikke bruke skjerfene på en måte som kan oppfattes provoserende».
Pastor Hansen mener fakkeltog og markering har et sterkt budskap.
– De har fått lov til det. Glimt har nok strukket seg for å komme dem i møte etter mye press. Palestinaskjerfet er jo ikke et nøytralt symbol i den vanskelige konflikten i Midtøsten, så det vil av mange oppleves som en sterk politisk markering.
I 1996 spilte Bodø/Glimt mot et annet lag fra Israel. Motstanderen da var Beitar Jerusalem. For ti år siden skrev Vårt Land om den kontroversielle klubben.
– Tillater palestinaskjerf tross stadionreglement
Stortingspolitiker Mahmoud Farahmand reagerte etter at nyheten om at det ikke selges billetter til borteseksjonen kom mandag. Han mener hendelsen i Amsterdam må være bakteppet for stans i billettsalg. Ifølge Bodø/Glimt er det ventet 50 reisende. Disse er en del av reisefølget rundt laget, og kommer med samme fly.
– De selger ikke billetter til israelere og har avviklet den ordinære borteseksjonen, og man kan anta at det er begrunnet med sikkerhet. Og at dermed er det situasjonen i Amsterdam og det som skjedde i Skien som er bakgrunnen, sier Farahmand.
– Samtidig er det interessant at de tillater palestinaskjerf, på tross av sitt eget stadionreglement. Gjennom det sier de at det i Amsterdam var de tilreisende israelerne sin feil. Det er en underlig tilnærming. Fem personer er dømt, etter en situasjon der det sendes ut meldinger og det mobiliseres for å «ta jødene». Derfor er det interessant at Bodø/Glimt tar det standpunktet de tar.
Meldingene Farahmand sikter til har blitt omtalt av BBC.
Stadionreglementet Farahmand sikter til er Bodø/Glimt sitt eget. På klubbens nettsider listes det opp ting som ikke er lov å ta med inn på Aspmyra stadion. Et utvalg av disse er: «Effekter/symboler med politisk, religiøst, ideologisk, seksuelt eller kommersielt budskap».
Vårt Land har forelagt Bodø/Glimt kritikken fra Farahmand. Fotballklubben har ikke svart på vår henvendelse.
– Men er dette en kamp som «alle andre kamper»?
– Hadde det bare blitt behandlet som alle andre kamper. Man gjør det til mer enn det. Bodø/Glimt gjør denne saken annerledes enn alle andre saker, og da blir det politikk.
– Hvordan burde Glimt løst dette?
– Slik man løser alle andre fotballkamper. Hvis problemet er frykt for hooligans, så må man se på hvordan man løser det mot andre lag fra land med tøff supporterkultur, som de har god erfaring med. Og her handler det ikke om hooligans. Det kunne vært løst med ekstra sikkerhetstiltak.
Et annet spørsmål klubben besvarer på sine nettsider handler om boikott av israelske lag i internasjonale turneringer. Klubben svarer på sin egen nettside:
«Vi støtter NFFs holdning om at disiplinærsaken i FIFA om utestengelse av israelske lag bør behandles på en skikkelig måte og så raskt som mulig», skriver blant annet klubben.
Dette reagerer Farahmand på.
– Denne tilnærmingen med boikott er en vind som blåser over norsk fotball. Man kan stille seg spørsmålet om de samme hadde hatt noen betenkeligheter med å spille mot Iran og Nord-Korea, sier han.
– Situasjonen er utrolig trist for oss som samfunn – det skader vår relasjon til andre land og allierte. Fotball er ikke, og skal ikke være, politikk.
– Du nevner at det blir politikk. Hva tenker du om palestinaskjerf på tribunen? Palestinakomiteen har varslet at de vil ha markeringer på og utenfor stadion.
– Det er ikke overraskende at de markerer. Dermed er det litt underlig at Glimt synes det er greit med politiske symboler som palestinaskjerf og markering inne på stadion. Tillater de israelske flagg? sier Farahmand, før han legger til:
– Dersom det man skal legge til rette for ytringsfrihet så må det gjelde begge alle parter. Man vil neppe se noen vifte med Israelsk flagg eller holde bilde av gislene.
– All erfaring med slike demonstrasjoner i Norge tilsier at dette kommer til å utarte. Vi får håpe vi unngår samme type hendelser som det vi så i Skien da Norge møtte Israels U19 landslag, sier stortingspolitikeren.
Bånd til militæret
På Facebookprofilen til det israelske laget finner man flere støtteerklæringer til Israels militære styrker. Bodø/Glimts motstander har delt ut «goodybags» til soldater underveis i krigen på Gaza
