Er Donald Trumps fornyede interesse for Grønland et tegn på at USAs kommende president vil innlede en ny form for imperialisme? Trump har også antydet at Panamakanalen skal tilbake under USAs kontroll, og at Canada skal bli en del av USA.
Etter at han siden før jul har sendt ut en rekke meldinger på sosiale medier om de tre sakene, skrudde Trump tirsdag ytterligere opp retorikken da han på en pressekonferanse svarte på et spørsmål om han ville utelukke bruk av militæret for å nå sine mål ved Panamakanalen og i Grønland.
– Det vil jeg ikke binde meg til. Det kan godt hende man må gjøre noe. Panamakanalen er avgjørende for vårt land. Og vi trenger Grønland av hensyn til vår nasjonale sikkerhet, sa Trump.
Men tre amerikanske utenriks- og sikkerhetspolitiske eksperter tviler på at Trump faktisk er på vei til å utvide USAs territorium. De gir alle uttrykk for at man ikke alltid skal ta Trump bokstavelig, selv om man skal ta ham alvorlig.
Hvis Danmark og Grønland vil avlede Trumps oppmerksomhet, skal de bare få noen til å gå på Fox News og snakke om Svalbard
— Luke Coffey, seniorforsker, Hudson Institute
Vil ikke få støtte
Luke Coffey er seniorforsker med spesialisering i sikkerhets- og forsvarspolitikk ved den konservative tankesmien Hudson Institute. Han tror ikke på at Trump vil sende amerikanske soldater i krig verken i Panamas jungel eller den arktiske tundraen. Det harmonerer dårlig med hans innenrikspolitiske agenda, og hans velgere vil neppe støtte det.
Coffey forklarer at USAs interesse for Grønland handler om flere punkter: Tilgang til mineraler, den strategiske plasseringen som radarstasjon som en del av USAs missilforsvar, og som et viktig transittpunkt i Arktis.
– Men alt dette kan Amerika utnytte via de eksisterende avtalene med den danske og grønlandske regjeringen. Det er ingen grunn til å kjøpe Grønland, sier Coffey.
– Snakk om Svalbard på Fox News
Idéen om å bruke militæret mot en NATO-alliert, som man samtidig er traktatforpliktet til å forsvare, er ifølge Coffey helt absurd.
– Det er jo på mange måter samme argumentasjon som når Putin forklarer at Russland må bruke militæret for å nå sine mål i Ukraina, fordi det handler om Russlands nasjonale interesser, sier han.
Han tror heller ikke at det er snakk om en reell trussel. For ham handler det mer om at Trump elsker å skape oppstyr og være i nyhetene. Og hvis Trump virkelig ville ha en ny og synlig tilstedeværelse i Arktis, kunne han ifølge Coffey handle innenfor eksisterende avtaler ved å gå etter Svalbard.
– Han kunne med stor fanfare etablere en bosetting slik som russerne eller en forskningsstasjon slik som kineserne. Jeg tror egentlig nordmennene ville tatt godt imot hvis det amerikanske flagget vaiet på Svalbard nær det russiske flagget ved Barentsburg. Så hvis Danmark og Grønland vil avlede Trumps oppmerksomhet, skal de bare få noen til å gå på Fox News og snakke om Svalbard, sier Luke Coffey.
Trump er fullstendig likegyldig til prosess. Han vil ha gevinst
— Brett Bruen, tidligere diplomat
– Han vil ha gevinst
Brett Bruen, som er tidligere diplomat og sjef for globalt engasjement under den demokratiske presidenten Barack Obama, sier at Danmark og Grønland vil kunne endre Trumps fokus slik at samtalen i større grad kan være gunstig for Danmark, Grønland og verden.
– Man skal ikke se det som tradisjonelt diplomati. Trump sikter mot en ny verdensorden, hvor internasjonale relasjoner ikke fungerer som vi er vant til, sier Bruen.
Han har lagt merke til at mange europeiske land, til tross for at de allerede har hatt fire år med Trump ved makten, feilaktig fortsetter å tro at de må engasjere seg i en prosess med Trump.
– Trump er fullstendig likegyldig til prosess. Han vil ha gevinst. Noe som skinner, sier Bruen og foreslår at Danmark utnytter sitt kongehus og sin sterke posisjon i Skandinavia.
Det kunne for eksempel skje ved å involvere kong Frederik i en arktisk dialog og et toppmøte som kan brukes til å takke Trump for interessen for sikkerheten og mulighetene i Arktis. Bruen sammenligner med situasjonen nylig, hvor Frankrikes president, Emmanuel Macron, inviterte Donald Trump til gjenåpningen av Notre Dame-katedralen i Paris. Trump fikk ingen innrømmelser fra Macron. Men under tirsdagens pressekonferanse nevnte han nettopp besøket i Paris som et eksempel på at Frankrike viste ham stor respekt.
– Vil være i sentrum
James Lindsay, som er seniorforsker ved den utenrikspolitiske tankesmien Council on Foreign Relations, påpeker også at Trump ikke er en stor strateg, men at han liker å provosere og forstyrre land som tradisjonelt regnes blant USAs venner. Disse ser han ofte som en større trussel enn for eksempel Kina, Russland og Iran.
Lindsay understreker samtidig at det kan være viktig å skille mellom presidenten Trump og regjeringen Trump. Han forventer derfor at Trumps antatte kommende utenriksminister, Marco Rubio, i langt større grad vil søke samarbeid med USAs allierte for å møte felles utfordringer.
Den store utfordringen for resten av verden fortsatt at Trump ikke er som noen annen tidligere amerikansk president, ifølge tankesmie-eksperten. Det er vanskelig å vite hva han faktisk vil prioritere, når han som president har begrenset kapasitet og en svært ambisiøs innenrikspolitisk agenda.
Utenrikspolitisk skal man først og fremst se Trump som en nasjonalistisk handelsmann.
– Jeg tror ikke at andre ledere nødvendigvis ser ham som fullstendig uforutsigbar. Faktisk tror jeg at man i mange hovedsteder ser ham som ganske forutsigbar, blant annet fordi han lengter etter smiger. Han vil være i sentrum, og han vil bli beundret. Det kan man dra nytte av, sier James Lindsay.
– Så ta et dypt pust og forbered dere på at det kommer noen slag og noen utspill. Det vil komme overraskende meldinger på sosiale medier. Men til slutt løser det seg nok. Og andre kan bidra ved å prøve å unngå å fornærme Trump, men gripe sjansen til å vise sin beundring for ham, hans presidentskap og hans prestasjoner, sier Lindsay.
