Nyheter

Flengende kritikk av statens innlåsing av flyktninger

MENNESKERETTIGHETER: For mange av de som låses inn på Politiets utlendingsinternat blir utsatt for menneskerettskrenkelser, sier justisminister Emilie Mehls eget tilsynsråd.

Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet har levert årsmelding 2024. Denne er sendt rådets oppdragsgiver, Justisdepartementet (JD) og justisminister Emilie Mehl (Sp), med en påminnelse:

«Vi gjør særskilt oppmerksom på at det er gjennomgående for hele meldingen at departementet er adressert som overordnet utlendingsmyndighet.»

Rådet oppnevnes av JD og har en funksjonsperiode på to år, og skal som navnet tilsier føre tilsyn med Politiets utlendingsinternat og politiets fysiske tvangsreturer.

Det har en egen forskrift som slår fast uavhengigheten: «kan ikke instrueres om sin oppgaveløsning, lovtolkning eller skjønnsutøvelse».

Graden av sivilisasjon i et samfunn kan bedømmes ved å gå inn i dets fengsler

—  I årsmelding 2024 siterer rådsleder Pål Morten Andreassen, den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij

I årsmelding 2024 siterer rådsleder Pål Morten Andreassen, til daglig dommer i Borgarting lagmannsrett, den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij, fra boken han skrev etter årene i tsarens fengsel, Opptegnelser fra det døde hus:

«Graden av sivilisasjon i et samfunn kan bedømmes ved å gå inn i dets fengsler.»

Pål Morten Andreassen, Statens sivilrettsforvaltning

«Sivilisasjonens anstendighet kan også måles»

Tilsynsrådsleder Andreassen skriver:

«Men sivilisasjonens anstendighet kan også måles på hvordan staten tar vare på de menneskene som den snart skal slippe å ta ansvar for. Sitatet har derfor overføringsverdi til behandlingen av menneskene som er internert ved Trandum utlendingsinternat og barn som frihetsberøvas ved familieenheten på Haraldvangen.»

Norge har en egen institusjon for de som skal sendes ut av Norge med politimakt. Politiets utlendingsinternat ligger på Trandum ved Gardermoen. Her interneres kun voksne. De som skal tvangssendes ut av landet og har barn, blir plassert på familieenheten på Haraldvangen i Hurdal.

Flyktningene som blir internert har alle endelig avslag på asylsøknaden, og blir låst inn fordi politiet frykter de skal gjemme seg og ikke reise ut frivillig, slik de er pålagt.

Forventer handling fra justisminister Mehl

«Når vi nå offentliggjør årsmeldingen for 2024, forventer vi at justis- og beredskapsminister Mehl tar umiddelbare grep. Krenkelsene mot de internerte må ta slutt», skriver medlemmene i tilsynsrådet i et debattinnlegg i Aftenposten mandag.

I årsmelding 2024 kommer justisministerens råd med flengende kritikk:

  • Den fengselslignede praksisen ved Trandum må opphøre.
  • Tilsynsrådet «ser med alvor på at nødvendige endringer uteblir», rådet forventer nå at Justisdepartementet, Politidirektoratet (POD) og Politiets utledningsenhet (PU) «prioriterer forbedringer inn i de mange problemstillinger som er tatt opp».
  • Dagens praksis må endres for «å unngå at flere blir utsatt for menneskerettskrenkelser ved internatet».
  • Tilsynsrådet tilrår at det etableres en særskilt erstatningsordning som «sikrer at de som har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd ved internatet kan fremme krav».
  • Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet mener at ansvaret for internatet flyttes fra politiet til kriminalomsorgen, men «dette er fortsatt ikke fulgt opp av Justisdepartementet».
  • Tilsynsrådet sier at den rutinemessige innlåsingen av internerte «er uten forankring i norsk lov og at praksisen må opphøre»:
  • I dag låses de internerte inn på celler i tidsrommet 22.00–07.15 i tillegg til to ganger daglig på hverdager, 11.00–11.30 og 18.00–18.30. I helgene låses internerte inn på nattetid, 20.00–10.05.
  • Tilsynsrådet ber igjen om at JD gjør det klart at innlåsing er «en restriksjon som kun tillates når det er nødvendig og forholdsmessig etter en konkret vurdering».
  • Praksisen med «frihetsberøvelse av barn på Haraldvangen bør avvikles» – noe som ville være i tråd med internasjonale anbefalinger.
port

Tvinges til møter med dem de har flyktet fra

I årsmeldingen tar tilsynsrådet også opp praksisen som blant annet er blitt kjent gjennom Vårt Land:

Utenlandske delegasjoner gjennomfører avhørslignende møter med internerte. De internerte pålegges av Politiets utlendingsenhet, som drifter internatet, å ha samtaler med utenlandske delegasjoner, uten at norsk politi, tolk eller advokat er til stede.

Dermed tvinges personer som har flyktet fra hjemlandet å møte representanter fra landet de har flyktet fra.

«Praksisen må anses som ulovlig, og det bes om at slike møter ikke aksepteres i fortsettelsen», skriver tilsynsrådet i årsmelding 2024.

«Det er uakseptabelt at mennesker under den norske stats ansvar kan utsettes for forfølgelse fra andre lands myndigheter», skriver tilsynsrådet i debattinnlegget i Aftenposten.

I 2024 kom det to delegasjoner fra Etiopia til internatet.

Retter kritikk mot departement og minister

Per 1. november i fjor hadde 663 menn og 143 kvinner blitt internert ved utlendingsinternatet.

De som interneres er på vei ut av det norske samfunnet og befinner seg «på kanten av loven», skriver Pål Morten Andreassen i leders beretning i årsrapporten:

«Snart vil de være ute av syne og ute av sinn for myndighetene. Slik jeg ser det, kan dette gjøre utlendingsmyndighetene mindre proaktive og handlekraftige når det gjelder å sikre de internertes rettigheter og rette opp uholdbare eller kritikkverdige forhold.»

Slik skal det ikke være, mener han, og retter kritikk mot departement og justisminister:

«Menneskeverdet må ivaretas uten unntak, selv om staten ikke får noe igjen. Både under interneringen og tvangsreturen er utgangspunktet at utlendingene har sine fulle menneskerettigheter i behold. Som et av verdens rikeste land bør Norge strekke seg langt i sin ivaretagelse av de internerte, etter mitt syn langt lenger enn myndighetene gjør i dag.»

Andreassen skriver at han savner «handlekraft og større gjennomføringsevne fra departementets side».

Nye EU-forordningar skal gjere uttransportering av utlendingar med ulovleg opphald meir effektivt, ifølgje regjeringa. Her frå utlendingsinternatet til politiet på Trandum i Ullensaker. 
Foto: Terje Pedersen / NTB / NPK

Fare for nye brudd

Hva tilsynsrådet mener med en egen erstatningsordning, forklarer Andreassen:

«Risikoen for fremtidige brudd ved Trandum er etter mitt syn stor, særlig tatt i betraktning myndighetenes sendrektige oppfølgning av påpekninger om menneskerettsbrudd. Det bør derfor opprettes en langt mer tilgjengelig ordning som gjør det realistisk å kreve erstatning for menneskerettsbrudd på Trandum.»

Vårt Land kontaktet Justisdepartementet mandag med spørsmål til justisminister Emilie Mehl.

– Årsmelding 2024 fra Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet retter sterk kritikk mot dagens praksis ved internatet, rådet ber justisministeren og departementet gripe inn, og rådet ber om det samme i et debattinnlegg i Aftenposten – hva sier statsråden til kritikken som blir reist?

Lar statssekretæren svare

Onsdag kom det svar, ikke fra justisminister Mehl. Statssekretær Even Eriksen (Ap) skriver i en epost til Vårt Land:

«Trandum blir drevet profesjonelt av dyktige ansatte der man oppfyller nasjonale og internasjonale minstestandarder. Samtidig er det også et sted der mennesker blir utsatt for frihetsberøvelser, slik at vi er nødt til å lytte til kritikk og kontinuering se etter forbedringsmuligheter. Tilsynsrådet har nå lagt frem sin årsrapport, som vi vil sette oss godt inn i.

Vi har tidligere lyttet til innspill fra Tilsynsrådet, og har satt i gang et lovarbeid for å tydeliggjøre hjemler og rettigheter for internerte. Kritikken mot Trandum har blant annet vært rettet mot helsetilbudet, og fra årsskiftet har nå Ullensaker kommune ansvaret for helsetjenestene. Vi har tro på at det vil sikre et bedre tilbud til de internerte. Det er også nylig gjennomført endringer i rutinene for kroppsvisitasjon, som har brakt praksis i samsvar med dagens lovverk og krav, og det har blitt gjennomført reduksjoner i innlåsingstiden.»

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhendeavdelinga i Vårt Land. Han har arbeidd i Vårt Land sidan 1992 og har tidlegare vore deskjournalist, vaktsjef, nyhendeleiar og samfunnsredaktør (nyhenderedaktør) i avisa. Han skriv særleg om asyl-, flyktning- og integreringspolitikk, oppvekst og utanriks – og konsekvensar av vedtak i regjeringa og Stortinget. Tips gjerne på: bjbj@vl.no

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Mer fra: Nyheter