USA hadde lagt bak seg urolige år preget av krigen i Vietnam, Watergate-skandalen og sviktende tillit til både politiske og militære ledere da demokraten fra lille Plains i Georgia flyttet inn i Det hvite hus.
Velgerne håpet at den lavmælte og religiøse 52-åringen skulle gjenopprette tilliten til politikerne i Washington, men de neste fire årene ble turbulente.
De to første årene gikk noenlunde greit, men så var det slutt. Sovjetunionen invaderte Afghanistan, i Iran ble 52 amerikanske statsborgere tatt som gisler da ayatolla Khomeini kom til makten, og revolusjonen der utløste i tillegg oljekrise.
Selv om Carter i 1978 kunne notere seg for en stor diplomatisk seier da han fikk Israel og Egypt til å inngå en fredsavtale, var det likevel en ydmyket president som måtte forlate Det hvite hus etter bare én periode i 1981.
Fra gård til atomubåt
Carter vokste opp med en politisk aktiv far som drev grønnsakbutikk og senere peanøttfarm. I 1943 begynte den da 18 år gamle Jimmy på sjøkrigsskole.
Som ung fenrik gikk han inn i ubåtvåpenet, og i 1946 giftet han seg med den tre år yngre Rosalynn. Paret fikk fire barn og levde sammen til det siste.
Mange trodde Carter ville klatre til topps i marinen, men da faren døde i 1953, hengte han løytnant-uniformen i skapet og reiste hjem.
Peanøttbonde
Men kreativ tilnærming til peanøttdyrking og hardt arbeid gjorde han familiebedriften til en suksess, men begynte raskt å kjede seg og kastet seg inn i politikken for Demokratene.
I 1962 sikret han seg en plass i Senatet i Georgia, og i 1971 ble han guvernør i delstaten.
–Tiden for rasediskriminering er over, sa han i sin innsettelsestale.
Alt i 1974 kunngjorde Carter sitt presidentkandidatur, men de færreste levnet den stillfarne og dypt religiøse baptisten en sjanse.
–Jeg vil aldri lyve. Jeg vil aldri føre dere bak lyset. Jeg vil aldri svikte tilliten dere har til meg, sa han.
Dette var et budskap mange amerikanere ønsket å høre, og i november 1976 vant Carter over sittende president Gerald Ford.
Washington-outsider
Carter var på mange måter en outsider i Washington, og det gjorde at han slet med å få gjennomslag for sin politikk.
Budsjettkutt og sparsommelighet var lite populært både i Kongressen og blant amerikanere flest og resulterte i rekordlav oppslutning på meningsmålingene.
Utenfor USA nøt han derimot langt større anseelse, både som følge av Camp David-avtalen mellom Israel og Egypt, nedrustningsavtalen SALT II med Sovjetunionen og avtalen om tilbakeføringen av Panamakanalen.
Krisetid
Økonomien forseglet imidlertid Carters skjebne som president. Høy inflasjon og dobling av bensinprisen koster stemmer i et land med mange store biler, og USAs maktesløshet overfor Iran resulterte i anklager om manglende handlekraft.
I presidentvalget høsten 1980 ble Carter utklasset av den tidligere Hollywood-stjernen og alt annet enn lavmælte Ronald Reagan.
For å gjøre Carters ydmykelse komplett ble de amerikanske gislene i Teheran sluppet fri bare minutter etter Reagans seier. Da hadde de sittet der i 444 dager.
Nobels fredspris
Carter trakke seg ikke tilbake etter valgnederlaget, men opprettet en stiftelse og et eget senter i Atlanta. Derfra viet han seg i alle år senere til kampen for fred og menneskerettigheter.
Gang på gang gikk han hardt ut og kritiserte USAs utenrikspolitikk, blant annet invasjonen av Irak i 2003. Han var også blant de første som offentlig anklaget Israel for å ha innført apartheid i de okkuperte palestinske områdene.
I 2002 ble Carter belønnet med Nobels fredspris for sin «iherdige innsats gjennom flere tiår for fredelig løsning av internasjonale konflikter, for demokrati og menneskerettigheter og for økonomisk og sosial utvikling», som komitéleder Gunnar Berge sa.
100 år
Carter slet de siste årene med helsen, men overlevde leverkreft med spredning som 90-åring. Heller ikke etter en hofteoperasjon og en operasjon for å lette på trykk i hjernen la han inn årene, men fortsatte å engasjere seg både internasjonalt og på hjemmebane.
– Vi kan ikke være både verdens ledende forkjemper for fred og verdens ledende leverandør av krigsvåpen, var et av hans budskap til sine etterfølgere i Det hvite hus.
– Den beste måten å bidra til frihet i andre land på, er å demonstrere i vårt eget at det demokratiske systemet er verdt å etterligne, lød en annen oppfordring.
19. november 2023 døde Rosalynn, Carters store kjærlighet gjennom et langt liv, 96 år gammel. 13 måneder senere døde også den smilende og stillfarne mannen fra Georgia, 100 år gammel.
(©NTB)
