Flere tusen nordmenn var på juleferie i landene i Sør-Asia andre juledag i 2004. Da kom monsterbølgen.
Stein Vangen kom til Phuket i Thailand dagen etter at tsunamien hadde rammet. Den ambulerende sjømannspresten hadde da hatt kontakt med tsunamirammede nordmenn på Sri Lanka som fortalte at de satt på taket av hotellet og biler fløt rundt, men alle var i god behold.
I Thailand var nordmenn hardere rammet. Sammen med sjømannsprest Hilde Sirnes etablerte han en base ved sykehuset der nordmenn var innlagt.
Først var det stille. Så kom det etter hvert mange mennesker, forteller Vangen:
– Folk kom fra kaosområdet og visste ikke hva de skulle gjøre. Det sterkeste var å møte dem som savnet noen av sine. Enkelte håpet intenst å finne dem som de savnet. Andre forsto at de hadde mistet sine, sier Steinar Vangen til Vårt Land.
Møtte skadde, traumatiserte
Sjømannsprestene samlet mennesker ved et punkt nær sykehuset der man kunne tenne lys, få informasjon og samtale.
– Vi møtte folk med skader, traumer og uavklarte tap. Jeg har gått ved siden av og sett hvordan de tok tilbake livet. En tenåring hadde havnet under vann og ble hektet fast i en piggtråd, og noen få dager senere trente han på å dukke hodet under vann igjen. En annen med hjerteproblemer hadde løpt opp en bratt bakke for å redde livet, forteller Vangen.
Sammen med en mor som hadde mistet et barn gikk han i ruinene der de hadde bodd, forteller presten.
– Vi så en sammenkrølla pickup i andre etasje av et hus. De samme kreftene hadde herjet med mor og barn. De var sjanseløse.
– Helbredelse i sine nærmeste
For mange var katastrofen uforståelig. De visste ikke hva som hadde utløst den, og de visste ikke hvordan fortsettelsen kom til å bli.
– Katastrofefasen var for mange ekstrem, sier Vangen.
For presten var det en viktig erfaring å se hvor viktig familie, kolleger og venner er for dem som har opplevd traumer.
– Det er mest helbredelse å hente blant disse nærmeste for å kunne leve videre.
Sjømannspresten poengterer den store innsatsen til politi og rettsmedisinere etter katastrofen. Identifiseringen gjorde at de pårørende fikk en avklaring.
– De som slet med fantasier om et barn som gikk alene i skogen fikk vite at det døde, og at det skjedde fort. Når jeg har møtte folk i ettertid har jeg forstått at dette har vært ekstremt viktig, sier Stein Vangen.
---
Tsunamien
- Andre juledag i 2004 utløste et jordskjelv utenfor Sumatras vestkyst en av de mest dødelige tsunamiene i moderne tid.
- Kjempebølger – såkalte tsunami – rammet landene Thailand, Indonesia, India og Sri Lanka.
- I Khao Lak, et feriested nord for Phuket, ble spesielt hardt rammet. Her mistet 84 nordmenn livet,
- Over 225 000 mennesker mistet livet.
- Indonesia mistet flest: minst 165.000
- 84 nordmenn mistet livet. 26 av disse var barn under 18 år.
- 4 000 nordmenn tilbrakte juleferien i de rammede områdene.
---
Så bølge som vasket over øy
– Da vi så bølgen vaske over en ubebodd øy, skjønte vi alvoret. Og vi skjønte at bølgen var svær.
Vårt Lands journalist, Lars Gilberg var på ferie i Thailand da flodbølgen rammet. Han var sammen med flere som klatret i klippeveggen ved stranda da de i 10-11-tida på formiddagen så vannet trekke seg tilbake, uten å forstå hva som var grunnen. Da de så bølgen, sprang de, også Lars Gilberg og kjæresten.
De som var oppe i fjellveggen ble hengende der. De som var nede på stranda og skulle sikre klatrerne sprang nemlig for livet. En klatrekollega som visste hva en tsunami var, løp på det høyeste punktet og bandt seg fast til et tre.
Det gjorde ikke Lars Gilberg.
Jeg var journalist og nysgjerrig, prøvde å holde meg lavt, ville se mest mulig
— Lars Gilberg, journalist
– Jeg var journalist og nysgjerrig, prøvde å holde meg lavt, ville se mest mulig.
Vannet traff ham på leggene. De som var i fjellveggen ble hengende i flere timer. Men alle overlevde.
Terapi i å bli igjen og hjelpe
15 døde på halvøya der Gilberg var. Det var en forferdelig opplevelse å oppleve skadde og døde, forteller han. Ille var det også å oppleve lokale som hadde mistet alt. Turistene kunne evakueres, men innbyggerne mistet hus og levebrød.
Gilberg dro ikke hjem, men ble igjen noen uker for å hjelpe til i ryddearbeidet.
– Det var mye terapi i det.
Da Gilberg kom tilbake knapt ett år etter var det likevel ikke lett å se spor etter katastrofens kaos.
– Det var forbløffende hvor fort ting var tilbake til normalt, sier han.
De kom til kaos
To dager etter flodbølgene satt Torleiv Rognum på flyet til Thailand sammen med medlemmer av identifiseringsgruppen i KRIPOS. De skjønte at katastrofen var stor.
De kom til kaos, forteller Rognum:
– Identifiseringsarbeidet var overveldende. Vi oppsøkte først en tempelplass med rundt tusen døde, som lå rett på bakken i solen i 35 grader celsius. Vi hadde med oss utstyr og arbeidet først bokstavelig talt på bar bakke.
Pårørende gikk rundt og lette etter sine savnede. Blant de døde var det mennesker fra 36 nasjoner, og etter få dager i varmen var det vanskelig å vurdere om de døde var thailendere eller europeiske turister.
Mange pårørende gikk rundt og lette etter sine
— Torleiv Rognum, rettsmedisiner
På et annet tempelområde var det 3.600 døde, men bedre arbeidsforhold. Frysecontainere kom på plass, og etter en måned fikk man ned et mobilt, norsk sykehus. Da ble arbeidet mer effektivt.
Startet dagen med bibel og bønn
– Hva er det sterkeste inntrykket som igjen 20 år etter?
– Synet av de mange tusen døde gjorde inntrykk. Det samme var minnestunden med henne som hadde mistet mann og to barn. Det var også sterkt å møte journalister som var mer på lag med oss som arbeidet med identifiseringen. Alle skjønte at de måtte formidle noe som kunne være til hjelp for folk hjemme.
– Situasjonen var spesiell. Arbeidet var anstrengende fysisk og mentalt. Vi opplevde også arbeidet med å identifisere de døde ble verdsatt. Blant andre fikk vi besøk av statsminister Kjell Magne Bondevik.
De som arbeidet med identifiseringen, hadde forskjellige strategier for å greie påkjenningene, forteller Torleiv Rognum:
– Selv var jeg avhengig av å starte dagene med bibelesing og bønn om krefter.
Ingen minnemarkeringer
I år blir det ingen offisielle minnemarkeringer ved minnesmerket på Bygdøy i Oslo eller i Thailand, 26. desember, opplyser NTB.
Sjømannskirken holder en lokal markering i Thailand med en spesiell gudstjeneste fredag 27. desember, ifølge sjømannskirkens prest Helle Maria Wolstad.
– Markeringen under gudstjenesten skjer i respekt for at Thailand og de lokale ønsker minst mulig fokus på tsunamien for egen del. Derfor har vi ikke lagt opp til en større markering i Phuket eller noen av de andre stedene som var direkte rammet, sier Wolstad til NTB.
